Den ferske undersøkelsen Ung i Oslo 2018 viser at bruken av hasj og marihuana blant ungdom har økt markant siden 2015. I stedet for å diskutere hvordan vi skal forebygge og begrense ungdomsbruken, tar noen politikere til orde for å gjøre bruk av stoffet lovlig. Det er feil vei å gå.
Det lite som tyder på at legalisering av cannabis er en god strategi for å begrense ungdomsbruken, snarere tvert imot. Fra alkoholforskningen vet vi at økt tilgjengelighet og sosial aksept fører til økt bruk. Lovlige utsalg vil neppe redusere cannabisbruken, den vil sannsynligvis øke. I Norge har vi lav cannabisbruk blant voksne og ungdom. Ifølge Folkehelseinstituttet oppgir omkring fire prosent i aldersgruppen 15–64 år å ha brukt stoffet i løpet av siste 12 måneder, og i underkant av 2 prosent i løpet av siste fire uker.
Ungdom i Norge bruker lite cannabis sammenlignet med sine europeiske jevnaldrende. Ifølge resultatene fra den europeiske skoleundersøkelsen (Espad), hadde 5 prosent av norske 15-16-åringer prøvd stoffet én eller flere ganger i løpet av de siste 12 måneder i 2015. De nye tallene fra Ung i Oslo viser at i snitt har 12–13 prosent av 10.-klassingene prøvd hasj eller marihuana siste år. Økningen fra 2015 er markant. Likevel ligger de nyeste Oslo-tallene omtrent på snittet i Europa. Både i denne og i tidligere undersøkelser er cannabisbruken i Oslo høyere enn den er ellers i landet. Å åpne for cannabissalg over disk vil mest sannsynlig øke bruken, både blant voksne og ungdom.
Av debatten kan man få inntrykk av at cannabis er et mildt og ufarlig stoff, og nærmest uten konsekvenser. Når forbilder, som politikere er, tar til orde for legalisering, bidrar det til en normalisering. Særlig når det samtidig underkommuniseres hvilke konsekvenser cannabisbruk kan ha. Dette er alvorlig, spesielt når vi vet at oppfattet risiko påvirker villigheten til å prøve.
Unge hjerner er spesielt sårbare for konsekvenser av cannabis. Hjernen er ikke er ferdig utviklet før i midten av 20-årene. Den delen som styrer blant annet oppmerksomhet, korttidshukommelse, logisk tekning og risikovurdering, frontallappen, utvikles sist. Dårligere hukommelse, læring og oppmerksomhet er uheldig for unge under utdanning, og det er en klar sammenheng mellom rus og dårlige skoleprestasjoner. Jevnlig bruk i ungdomstiden henger også sammen med en større risiko for å droppe ut av videregående skole. I tillegg øker risikoen for psykiske lidelser, som psykose og schizofreni. Skadepotensialet forsterkes av at mye av hasjen og marihuanaen som er tilgjengelig i dag er langt sterkere enn det stoffet mange av 68-erne stiftet bekjentskap med.
Det går greit med de fleste som prøver, mye fordi de fleste lar det være med en gang eller to. Men risikoen for avhengighet øker når man begynner å bruke cannabis i ung alder. Man regner at omtrent én av ti som prøver hasj eller marihuana risikerer å bli avhengig. Blant unge som bruker jevnlig, er det én av seks, mens blant dem som bruker daglig, risikerer én av tre å utvikle en avhengighet.
De siste årene har det vært en økning i antallet som søker behandling for cannabisbruk. I Norge var det i perioden 2009–2014 en økning på 36 prosent i antallet pasienter som ble tatt inn til behandling med hasj eller marihuana som hovedproblem. Cannabis står for den største andelen nye klienter i behandlingsapparatet i Europa. Personer som får behandling for sitt cannabisproblem er yngre enn for andre rusmidler. Gjennomsnittsalderen ved førstegangsinntak til behandling er 25 år for cannabis. Til sammenligning snittalderen for førstegangsbehandling for amfetamin-, kokain- eller heroinbruk henholdsvis 29, 34 og 34 år.
Det er lite trolig at legalisering av cannabis vil føre til nedgang i alkoholkonsumet, verken hos unge eller voksne. Flere studier finner at de som bruker cannabis i snitt også har et høyt alkoholkonsum, og at blandingsbruk er vanlig. Resultatene fra Ung i Oslo gir heller ikke grunn til å anta at ungdom bruker cannabis i stedet for alkohol. For mens cannabisbruken har økt, har alkoholbruken blant osloungdommen vært stabil. Det tyder på at en eventuell lovlig cannabis vil komme i tillegg til den alkoholen som allerede konsumeres.
Ung i Oslo er en undersøkelse blant ungdom på ungdoms- og videregående skole, der flesteparten av dem som har besvart er under 18 år. Skulle cannabis over disk bli en realitet i Norge, vil disse være yngre enn en antatt aldersgrense. Om spørsmålet er hvordan vi kan redusere ungdoms cannabisbruk, er legalisering feil svar. Resultatene fra Ung i Oslo kommer samtidig med rapporter om økende gjengproblematikk og ungdomskriminalitet. Å legalisere cannabis i hele Norge som løsning på et Oslo-problem er feil medisin.
Rusmiddelbruk og ungdomskriminalitet kan forebygges gjennom trygge oppvekstvilkår, en skole som skaper et godt læringsmiljø der alle opplever mestring, og et lokalmiljø med gode fritidstilbud som interesserer og engasjerer. Sosial ulikhet og utenforskap henger sammen med kriminalitet og rusproblematikk. Et inkluderende samfunn er viktig. Men vi trenger også bedre rusundervisning og en massiv satsing på psykologer og helsesøstre. Voksne som er i kontakt med ungdom, må være gode forbilder og ha kunnskap til å imøtegå argumentene som fremsettes i debatten. Vi deler bekymringen for resultatene fra Ung i Oslo-undersøkelsen. Men velger vi feil løsning, risikerer vi å gjøre situasjonen langt verre.