Debatt

Landbruksministerens løgner

Jon Georg Dale prøver å fremstille det som om «pelsdyrene nyter godt» av hans politikk. NOAH er lei av uredelig retorikk.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I hver debatt NOAH har hatt med landbruksminister Dale om pelsdyroppdrett, bruker han ordene «løgn» og «usant» når NOAH påpeker at pelsdyrene i vesentlig grad lever et like uverdig liv i bur som de gjorde for 14 år siden, da et samlet Storting slo fast at de måtte gjøre noe for pelsdyrene. Det er ille nok at ministeren viderefører en politikk som ikke endrer situasjonen for pelsdyrene. Men å samtidig fremstille det som om dyrene plutselig har det bra selv om de holdes i de samme, trange burene – det er ren uredelighet.

Da ministeren først valgte å gå imot faglige råd og videreføre pelsnæringen, hevdet han også å ha foreslått «strengere regler». Men Veterinærinstituttet gikk igjennom regjeringens forslag punkt for punkt og slo fast at alle tiltakene kun var presiseringer av paragrafer som allerede gjelder, men som ikke har gjort situasjonen vesentlig bedre for pelsdyrene. Kun ett tiltak var en reell forbedring – forbud mot hold av mer enn to mink per bur. Dette hadde vel å merke ikke endret pelsdyrholdet vesentlig fra slik det var for 14 år siden – hold av 3 og 4 mink i buret er en ny praksis, som har ført til ytterligere problemer. Men dette forslaget reverserte Stortinget; så lenge pelsdyrhold er tillatt vil man derfor fortsatt se bur med 3 og 4 minker på norske farmer.

For å få lov til det, må farmeren ha en ekstra pinne i buret per ekstra mink – og drive ekstra papirarbeid for å vise at de ikke bryter loven. Dette kalles et «dyrevelferdsprogram», og næringen har selv utarbeidet det. Buret og burmiljøet forblir det samme. Dale har gjort stort nummer ut av at man ikke kan kritisere dette programmet ennå, fordi det ikke er ferdig. Men når to millioner over statsbudsjettet skal brukes på dette programmet, er det rimelig å uttale seg om det offentlige utkastet. Intet tyder på at Dale vil gjøre radikale endringer i næringens eget forslag – det ville i så fall være første gang i prosessen at man ikke følger næringens ønsker. Uansett hvordan man vrir og vender på det, er det ingen minker som «nyter godt» av at de er 3 og 4 istedenfor 2 på under 1 m2 netting. De eneste som nyter godt av det er næringen som ønsker flest mulig mink i buret for å tjene mest mulig penger. De to millionene er selvsagt til næringen og ikke «til dyrene», som Dale frekt nok formulerer seg.

Dale snur ryggen til faglige råd fra Veterinærforeningen, Veterinærinstituttet og til og med fra Mattilsynet. Men i hans egne øyne er det «usant» at han ikke følger faglige råd – han følger jo «Pelsdyrutvalget», sier han. Han vektlegger med andre ord stemmene til fem av ni personer i et politisk nedsatt utvalg, mer enn foreningen som samler Norges 3.000 veterinærer, en av våre fremste forskningsinstitusjoner på dyrevelferd og departementets eget fagtilsyn. Til alt overmål er Pelsdyrutvalget et utvalg hvor politikerne bevisst holdt representanter fra Veterinærinstituttet og Veterinærforeningen utenfor, og heller trakk inn en pelsdyrforsker fra Danmark, som ledet en forskningsenhet finansiert av pelsbransjen. Men til tross for dette, kan man ikke si at Dale følger «Pelsdyrutvalget» heller. Riktignok landet et knapt flertall av de ni personene på at man kunne prøve en «bærekraftig utvikling». Men de sier også at forutsetningen for dette er «alternative driftsformer (…) som gir større mulighet til å utføre adferd som er viktig for dyrene.» Pelsdyrutvalget gir, tross sine klare svakheter, ingen blankofullmakt til videre burdrift. Dette er det på sin plass å minne om når nå «Pelsdyrutvalget» brukes som alibi for at næringen skal fortsette som før.

Når landbruksministeren så lett tyr til beskyldninger om løgn når det påpekes at pelsdyreners skjebne i 2017 i store trekk er den samme som den alltid har vært, kan man bare håpe at det bunner i en slags dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet som pelsvennlige politikere burde ha fordi de lar pelsdyrene lide videre tross sine løfter i 2003 om at det måtte skje «vesentlige forbedringer» i det miljøet som «fratar pelsdyrene muligheten for å utfolde naturlig atferd». Fordi de holder flertallet i befolkningen for narr i pelssaken, slik at tusenvis igjen tok til gatene i NOAHs fakkeltog mot pels 21. oktober. Og fordi de setter penger foran kunnskap om dyr. Landbruksministeren er ingen god representant for det Frp som vil profilere seg på velferd og rettsvern for dyr. Men han er den Frp-er med offisielt ansvar for området. Nå må partiet ta grep for å vise at de tar dyrevelferd på alvor. Det kan de ikke med en landbruksminister som ifølge egne ord «har strekt seg» for pelsbransjens skyld.

Mer fra: Debatt