Vi er inne i sesongen for kåringer. Hvem er sesongens beste spiller? Men hold an? Hvorfor kåre beste fotballspiller? Fotball er et lagspill. Det er serien som avgjør hvem som er best. Om det er individuell utøver du vil være, får du finne en annen sport. Hvilken spiller som er best, er uinteressant fordi alene vinner man ei fotballkamper. Det er laget som vinner og du er aldri bedre enn laget, moralen og ikke, minst resultatet.
Les også: Nei til videodømming
les også: Poeng med bismak
For, hva er en god spiller? En som er god til å drible? Scorer mye? Skyter hardt? God pasningsfot? Blikk for spillet? Teknikk? Fart? Fysikk? Styrke? Nei, det er alle over og ingen av dem. Fotball, og lagspill, handler om timing og når du gjør hva i samhandling med andre. Det handler om øving og det handler om tilfeldigheter. Hva er et godt lag? Er det et lag med de elleve beste spillerne i verden? Nei, selvsagt ikke. Særlig siden du ikke trenger den beste spilleren for å vinne fotballkamper. Portugal vant EM-finalen med Ronaldo på sidelinjen. De stakk av med pokalen uten sin, og verdens beste spiller (skal vi tro kåringene). Forrige helg vant Manchester United over Chelsea uten Zlatan.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
I fjor ble Leicesters Riyad Mahrez kåret til årets spiller i Premier League av spillerne selv. Men er det nødvendig? Trenger vi å vite hvem som er best? For er de virkelig best? Ofte er det offensive spillere som vinner slike kåringer. Men ville Mahrez vunnet om han spilte for Chelsea, Tottenham eller Liverpool? Slike kåringer minner mer om missekåringer enn noe som vurderer evner. Italias Fabio Cannevaro vant kåringen som verdens beste fotballspiller i 2006. Forsvarsspilleren var omtrent så god man kan bli, men mange reagerte da en som skal forhindre mål plutselig var best. Om Cannevaro selv brydde seg vites ikke, men han spilte i hvert fall på det beste laget.