Det mest iøynefallende med dette innlegget var ikke det forutsigbare og urettmessige angrepet på min kollega Inga Marte Torkildsen. Nei, det var deres beskrivelse av sitt eget budsjettforslag fra høsten 2015 som var mest oppsiktsvekkende.
De skriver følgende: «Det er riktig at det var bred enighet om rammene til Sykehjemsetaten da Oslo-budsjettet ble vedtatt i desember». Så langt er vi skjønt enige, de borgerlige la frem et budsjett på dette området som vi arvet. Dette budsjettet støttet Høyre i bystyret.
Men så skriver de: «Men i motsetning til i årene med borgerlig flertall ble ikke Sykehjemsetatens økonomi styrket under bystyrets budsjettbehandling. Venstresiden prioriterte rett og slett ikke sykehjem da de gjorde opp budsjettet.»
Det er her jeg som overtagende finansbyråd faller litt av. Betyr dette at det budsjettet Lae Solberg selv fremmet – som det ifølge dem selv var bred enighet om – og som de selv også stemte for, ikke var et realistisk budsjett – ikke var det budsjettet det avgåtte byråd Røssland kunne stå inne for?
Det er byrådets ansvar å fremme et realistisk og ansvarlig budsjett til bystyret. Selvfølgelig kan det skje endringer i bystyret under budsjettbehandlingen, men å fremme et budsjett du selv ikke tror på, for deretter å stemme for dette budsjettet i budsjettbehandlingen er jo i beste fall litt underlig?
Denne adferd kan bety en av to ting; enten har vi hatt en finansbyråd som ikke har drevet realistisk eller ansvarlig budsjettering, eller vi har hatt en finansbyråd som bevisst har lagt ut snubletråder for sin etterfølger. Ingen av disse to alternativene fremmer tillit til politikere, eller til Høyres måte å drive økonomisk politikk eller politisk agitasjon på.
I Inga Marte Torkildsen har Oslo fått den mest dynamiske byråden på dette området på flere tiår. Det kommer Oslos innbyggere til å sette stor pris på. Uansvarlig budsjettering fra det forrige byrådet gjør ikke akkurat jobben hennes lettere.