Debatt

Labours indre strid

Også Labour har sin brexit-splittelse, sterkere nå enn noen gang.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Så satt de der sammen til slutt. Presset til det ytterste, med tre nederlag bak seg og en tikkende klokke, kom Storbritannias statsminister Theresa May fram til at hun skulle invitere opposisjonslederen Jeremy Corbyn for å se om de kunne komme fram til et kompromiss om brexit.

I løpet av de nesten tre årene som har gått siden folkeavstemningen om EU i 2016, har det ikke vært noen forsøk på å finne en tverrpolitisk løsning. Nå, på overtid, tok May et valg: å prøve å hindre en «no deal» ved å søke til Labour. Dermed valgte hun også side i sitt eget parti. Hun snudde ryggen til dem som mener en hard brexit eller ingen avtale er best. Nå er det nærmest borgerkrig blant toryene.

At May alltid har slitt med et splittet parti, har vært åpenbart. Men også i Jeremy Corbyns parti har en intern dragkamp om brexit presset seg stadig mer fram: Debatten om en ny folkeavstemning. Striden er blitt sterkere de månedene og ukene, men de aller siste dagene har den toppet seg. Mer enn 70 prosent av medlemmene i partiet støtter ifølge en undersøkelse at det holdes en ny folkeavstemning. Partiets landsmøte i september slo fast at dersom man står fast og det ikke lykkes Labour å få til et nyvalg, skal alle alternativer være på agendaen, inkludert en folkeavstemning. Partiets skyggebrexitminister, Keir Starmer, har stått i spissen for dette. I det aller siste har flere i Labour sluttet seg til kravet. Nylig gikk nestleder Tom Watson ut med sin støtte, og deltok i marsjen for en «people’s vote» i slutten av mars.

Jeremy Corbyn selv, og enkelte rundt ham, dysset lenge temaet ned. Corbyn er kjent som EU-skeptiker gjennom flere tiår. Etter 2016 har han stått på at brexit må gjennomføres, men har gått inn for en mykere brexit enn May. Mange antar at han helst ser at brexit blir gjennomført, så lenge Labour slipper å få skyld for det – slik at saken er ute av veien og han heller kan snakke om ulikhet, arbeidsplasser og sosiale forhold. For Corbyn har det dessuten vært viktig å ta hensyn til de mange Labour-velgerne som tross alt stemte for å gå ut av EU – mange av dem i arbeiderklassen i Midt- og Nord-England. Corbyn har derfor veid sine ord nøye.

Det fungerte lenge, og det ga faktisk et godt resultat ved forrige valg. Nå har imidlertid brexit-prosessen stått så lenge i stampe at det må tas beslutninger. Mays avtale er nedstemt tre ganger. En mykere brexit er det andre brexit-alternativet, men her er det mange vanskelige møtepunkter for May og Corbyn. Det er dessuten mange grunner til at Corbyn ikke ønsker å bli klistret til en brexitavtale med May som han må forsvare overfor Labours velgere.

Invitasjonen fra May til Corbyn i tolvte time har altså ikke bare vakt sterke reaksjoner i Mays eget parti, men også presset striden i Labours rekker til et punkt der det kreves at partiet tar et klart standpunkt. 80 Labour-representanter har nå i brev til Corbyn bedt ham om å sette som krav at enhver avtale kun kan godkjennes når den er lagt fram og akseptert av folket. Labours skyggeutenriksminister Emily Thornberry var en av dem som gikk hardt ut før helgen. Tom Watsen sa fredag at det kan bli opprør i partiet dersom ikke Corbyn presser på for dette.

De siste ukene har Corbyn snakket mer om en «public vote», som han kaller det. Da Underhuset skulle teste stemningen for ulike alternativer, gikk han sågar til det skritt å bruke partipisken til å be sine representanter om å stemme for dette. Men det var ikke-bindende, og man kunne stemme over mange forslag samtidig, uten å måtte velge ett framfor andre.

Før møtene med May var Corbyn raskt ute med sin kravliste over hva brexit må bety: Hovedsakelig å være i en tollunion, og å ha en «sterk tilpasning til», men ikke medlemskap i, det indre marked. På spørsmål om folkeavstemning var han mindre klar: Corbyn sa han har tatt opp temaet, men har ikke sagt noe om hvorvidt han vil kreve det som en betingelse på enhver avtale.

Et av de store problemene for Corbyn er at de sterkeste kravene kommer fra hans egen massive tilhengerskare på venstresiden, som under bevegelsen Momentum fikk ham valgt som partileder. Det hadde kanskje vært lettere å avfeie dersom det kun kom fra det moderate sentrum, som for eksempel Chuka Umunna, som nylig brøt ut av Labour på grunn av saken.

Det er et sannhetens øyeblikk for Labour, sa Michael Chessum, en sentral aktivist på venstresiden, til Dagsavisen i et intervju nylig. «Hvis Labours medlemmer og velgere oppfatter det som at partiet har latt brexit skje uten å prøve å hindre det, vil vi være ute av makten i minst et tiår», sa han. Andre i Labour tenker motsatt. En liten gruppe Labour-representanter har stemt for Mays avtale. 25 representanter advarer i et brev til Corbyn mot en folkeavstemning, fordi de mener partiet da vil miste tilliten fra mange leave-velgere.

Fredag går landet ut av EU dersom det ikke blir en avtale eller en utsettelse. EU holder toppmøte onsdag, og før det kan det bli holdt avstemninger over ulike muligheter dersom Corbyn og May ikke finner en felles vei. Da er Mays avtale den eneste som så langt ligger på bordet. Fram til nå har forslaget om å sette enhver avtale ut til folkeavstemning blitt nedstemt, i likhet med alle andre alternativer. Om det noen gang blir støtte nok til dette, er usikkert. Men veivalgene som tas av de ulike partiene i dette avgjørende øyeblikket, vil vise velgerne hva lederne ønsker å stå for når de er presset til å ta et valg. Derfor er det så viktig.

Mer fra: Debatt