Debatt

La tårene trille

Jeg leste nylig en tankevekkende tekst av musiker og skribent, Jon Olav Sandal. Teksten hans ble publisert i «Framtida.no» og VG.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Overskriften «Eg elskar å grine», og spørsmålet: kor mange gongar har du sett ein mann grine? Gjorde meg nysgjerrig. Nysgjerrig på om dette er tankegangen til flertallet av mennene i landet. Sandal beskriver en følelse av skam, og forklarer at han kan stoppe seg selv midt i grininga. Hvorfor føler menn at det er feil å gråte?

Jon Olav skriver «Kor mange gongar har du sett ein mann grine? Om du ser vekk frå gravlegging og sportslege hendingar trur eg ikkje det nummeret er så veldig høgt. Eg kan kanskje telle på ei hand kor mange gongar eg har sett ein mann grine.»

I mitt tilfelle er svaret noe helt annet. Jeg har sett menn gråte utallige ganger. Store, sterke mannfolk. Flere menn jeg ser opp til. Jeg har sett dem gråte.

Jeg har sett gledestårer. Mange gledestårer. Jeg har sett stolte tårer. Tårer man ikke klarer å holde tilbake på grunn av stoltheten som bobler over.

Jeg har sett tårer som er fylt av skuffelse. Tårer som baner vei i et skuffet ansikt.

Jeg har sett sørgende tårer. Tårer som ikke slutter å trille, fra ansikt som er fulle av sorg. Menn gråter. Det er helt greit. Jeg er glad for at jeg har sett menn gråte.

Det sier meg at alle følelser ikke må skjules til enhver tid.

For meg er det normalt og akseptabelt, for andre er det skambelagt.

Jeg er tobarnsmor og barna mine har sett meg gråte. Jeg er skoleassistent og elevene har sett meg gråte. Jeg snakker mye om følelser og forklarer de små at voksne også kan bli veldig lei seg.

Jeg gråter når jeg er lei meg. Når jeg ler, når jeg er stolt, når jeg er rørt, når jeg har vondt. Det er helt greit. Det er helt greit at du gjøre det også. Uansett kjønn. Gråt i vei!

La tårene trille.

Mer fra: Debatt