Debatt

La glansbildene revne

Lærer Simon Malkenes er en helt. Det må bli enklere, og ikke vanskeligere, å gjøre som ham.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Den samfunnsengasjerte læreren Simon Malkenes deltok i Dagsnytt 18 der han varslet om kritikkverdige forhold angående konsekvensene av fritt skolevalg i Osloskolen. Det som burde blitt en debatt om fritt skolevalg, ble en debatt om at han har krenket sine elever. Skoleledelsen vurderte å opprette personalsak mot ham. Det skjedde ikke, men han fikk en reprimande og instruks om å kreve sitatsjekk av sine fremtidige ytringer til mediene. Isteden fikk han en varslerpris. Og status som helt.

Det var elevene selv som i en kronikk skrev at de følte seg «tråkket på» av Malkenes. Kommunikasjonen mellom elever og lærer kunne vært gjort bedre både før, under og etter varslingen, men skoleledelsens reaksjon er likevel svært oppsiktsvekkende.

Det er gjort undersøkelser som tyder på at det er blitt vanskeligere å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen og i offentlig sektor. Flere føler at det ikke nytter å varsle. I en Fafo-undersøkelse fra 2016 svarte bare 36 prosent at det hjalp å varsle, noe som er en betydelig nedgang fra 2010 da 50 prosent svarte det samme. Det kan henge sammen med at rundt en fjerdedel av dem som varsler opplever å bli møtt med represalier, en økning på 12 prosent fra 2010.

Det er bekymringsfullt at det skal være så vanskelig å gjøre sin plikt som ansatt. Det bør provosere at varslere som benytter seg av sin ytringsfrihet, risikerer å bli møtt med represalier, sanksjoner, gjengjeldelser og opprettelser av personalsaker.

Rundt 15 prosent av dem som varsler blir så syke at de sykmeldes. Journalist Bitte Vatvedt ble syk med posttraumatisk stressyndrom og vurderte å ta sitt liv etter at hun i 2003 varslet om mobbing på arbeidsplassen hos NRK. På toppen av det hele ble varselet behandlet som personalsak, ikke som en varslingssak, og hun ble tilbudt en sluttpakke.

Sykmeldte varslere er bare en av mange følger av represalier fra ledelse og arbeidsplass. De opplever konsekvenser på både det private og yrkesmessige plan. De kan bli kjeftet på og sett på som illojale, bli utfryst på arbeidsplassen, fratatt ulike arbeidsoppgaver, få fremtidige karrieremuligheter ødelagt eller bli møtt med instrukser fra ledelsen som regulerer deres fremtidige ytringer. Slike sanksjoner kan bidra til å svekke trygghet, trivsel og sikkerhet på arbeidsplassen, særlig om kritikkverdige forhold ikke tas på alvor. Det sender signaler til fremtidige varslere og kan skremme dem vekk fra å si ifra.

I en av landets mest kjente varslingssaker fikk Kari Breirem sparken i advokatfirmaet BA-HR etter at hun i 2002 nektet å godkjenne en faktura på 1,5 millioner til tidligere helseminister Tore Tønne for sin rådgivningsvirksomhet for Kjell Inge Røkke. I etterkant ble hun grovt sjikanert og utfryst på arbeidsplassen. I en ferskere varslingssak fra 2014 varslet politioverbetjent Robin Schaefer om en svikt i etterforskningen av drapet på 8 år gamle Monika Sviglinskajas, i den såkalte Monika-saken. Han ble møtt med gjengjeldelse.

I dag er vi vitne til en hel varslings-kampanje, #metoo-kampanjen, der enkeltkvinner og grupper av kvinner fra ulike organisasjoner og bransjer har signert opprop hvor de varsler om seksuell trakassering og overgrep på arbeidsplassen. Kampanjen har vist oss at det er god grunn til å anta at mørketallene er store. Ikke alle sier ifra og flere av dem som varsler blir ikke tatt på alvor, som vi eksempelvis har sett i enkelte politiske partier.

Varslere opplever også å bli stemplet som illojale. Men om det ikke er rom for kritikk på en arbeidsplass, om det å være lojal er ensbetydende med å tie eller av hensyn til virksomhetens omdømme fremfor å benytte seg av sin ytringsfrihet, så har vi et problem. Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord, har tidligere kommentert dette: «Det er ikke å holde kjeft, men å komme med åpen kritikk som er lojalt mot samfunnet og våre felles ressurser». Det er ikke illojalt å si ifra, det er tøft og nødvendig å varsle om alt fra korrupsjon og dårlig arbeidsmiljø til andre ulovligheter og maktmisbruk som mennesker i maktposisjon tjener på å holde skjult. De som varsler, gjør samfunnet en enormt stor tjeneste.

Jeg håper flere politikere, slik man gjør i et velfungerende demokrati, vil arbeide for bedre ytringskultur. Vi trenger politikere som verdsetter varslere, og vi er absolutt ikke tjent med politikere som er blitt «drittlei» av #metoo og «alt annet som ikke er politikk», slik Sylvi Listhaug nylig uttalte. Jeg tror enda flere er drittlei holdninger som bagatelliserer varsler eller i verste fall glemmer at noe er blitt varslet om. Gjennom bedre ytringskultur får vi bedre varslingsmiljø, og politikere og lovgivere har muligheten til å fremme tiltak som styrker varslervernet.

Det er på tide å hylle varslerne. De må lyttes til, ikke forfølges. Varslingssaker må tas på alvor, ikke bli gjort ubetydelige gjennom personalsaker. Ja til åpen debatt fremfor omdømmetyranniet og frykten for revnende glansbilder.

Vi må ta imot kritikken, ikke ta kritikeren.

Mer fra: Debatt