Den politiske krisen man lenge har antatt ville komme, er her. Så fastlåst er situasjonen at vi mener det er på tide å be folket stemme igjen.
Theresa May ble for opptatt av å tilfredsstille politikerne i eget parti som er besatt av EU-motstand – for dem vil brexit aldri bli hard nok – samtidig som hun måtte søke å opprettholde en slags økonomisk tilknytning til EU. Resultatet ble en avtale som verken pro-EU-folk eller brexit-forkjempere er fornøyd med.
En ny folkeavstemning kan umiddelbart høres udemokratisk ut – flertallet stemte jo for brexit i 2016. Men hva slags brexit man ville ende opp med, visste ikke velgerne da. Betingelsene for brexit ble først forhandlet fram i etterkant. Nå vet man mer om hva som ligger på bordet, og parlamentet klarer ikke å samle seg bak det.
Å gå ut uten en avtale er den verste av alle løsninger, og må unngås. En modell à la Norge er heller ingen god løsning, verken for Storbritannia, EU eller Norge. For stornasjonen Storbritannia vil det bety å godta reglene uten å påvirke dem, samtidig som man må betale til EU og blant annet godta immigrasjonen. Det er en løsning verken «leave»- eller «remain»-siden ba om.
Når ikke politikerne klarer å løse situasjonen, bør man nå gå tilbake til velgerne. Ja, det vil være opprivende, og man må se grundig på årsakene til at 52 prosent stemte for å gå ut sist. Mange av dem handlet om mye annet enn EU.
Om flertallet fortsatt vil ut, må man følge rådet. Uansett tar man da avgjørelsen på et langt bedre grunnlag enn sist. Labour-leder Jeremy Corbyn bør lytte til egne partifeller og gå inn for en folkeavstemning. Dette er den viktigste beslutningen på generasjoner for Storbritannia. Å la folket vurdere, på grunnlag av hvor man nå er, er ikke å svikte folket.