Noen gåter virker så uløselige at du ikke kommer til å finne ut av dem om du så blir over hundre år gammel og bruker all din våkne tid til å pønske på dem.
Et slikt mysterium er hvor ulikt penger og ytre belønninger virker på folk. I alle fall slik finanspolitikerne på høyresiden opplever det. Mens de med lave inntekter og mer gjeld enn formue skal bli motivert av innstramminger, kutt og frykten for å få enda mindre om de ikke kommer seg opp om morran, står lenger i jobb, holder seg friske og ikke lar seg stanse av ulike plager, ser det annerledes ut fra toppen. Der blir man motivert av bonuser, elleville lønninger, enorme skattelettelser og festing på andres regning.
Du skal ikke lenger enn til stortingspartienes personalpolitikk for å se hvor hjertelig enkelte partier bekjenner seg til denne troen. I Frp får hver enkelt representant og ansatt underholdning og fest for 26.900 kroner i året. Samtidig har den staten Frp styrer bestemt at ansatte der ikke skal ha mer enn 467 kroner i året til det samme. En Frp-er på Stortinget trenger med andre ord 57 ganger høyere belønning enn en statsansatt for å trives på jobb. Det sier enten noe om hvor dårlig stemning det er i Frps stortingsgruppe, eller at en Frp-er er uendelig mye mer verdt enn en statsansatt.
[ Fest? Fordi vi fortjener det! ]
Under finansdebatten i Stortinget denne uka var regjeringens uendelige gavmildhet overfor landets rikeste et stadig tilbakevendende tema. Det er ikke så rart, for når Siv Jensen lar gullregnet sildre og drysser milliarder over «de som har mest fra før», som det heter, er det en gavepakke ikke bare til dem, men også til SVs taleskrivere.
Igjen og igjen hamret partiet det inn: De 0,1 prosent rikeste i Norge – totalt 4300 personer – har fått til sammen 1,4 milliarder kroner i skattelette. Og den andelen av regjeringens skattekutt som går til de aller rikeste, øker. SV forsøkte seg på en rekke vittigheter om dette, alt fra at regjeringen ikke vil ha en eldremilliard, men en elitemilliard, til at Frp og Høyre viser en rørende omsorg for en liten og oversett gruppe i samfunnet.
At du kan være et persilleblad som ikke tåler skatt i noen form – enten den legges på eiendom, inntekt, formue eller arv – også når du er blant de aller rikeste i verdens rikeste land, har vi mange eksempler på. Da de rødgrønne styrte var Norge en sovjetstat, ifølge milliardær Stein Erik Hagen. Datteren hans flyttet fra dette skrekkveldet til Sveits, og vips så hadde hun spart 2,2 milliarder i skatt. Også Øystein Stray Spetalen har et mildt sagt problematisk forhold til skatt. I fjor var det formuesskatten han ville til livs. Da foreslo han å skattlegge eiendom i stedet. Men når han nå er ilagt eiendomsskatt, har han saksøkt Oslo kommune for å få slippe. Sammen med en rekke andre rike mennesker, blant andre Stein Erik Hagen. Til VG har Spetalen forklart sin motstand slik: «Hvorfor skal ikke de med mindre leiligheter eller hus også betale den skatten når den først er innført?» Andre vil kanskje mene at det er mer rettferdig at de som har veldig mye betaler mest skatt, mens de som gjerne går under betegnelsen «folk flest» betaler mindre. Et av grunnprinsippene for den norske samfunnsmodellen er jo nettopp at skattesystemet har denne dobbeltrollen: På den ene siden finansierer det gratis velferdstilbud som alle kan nyte godt av. På den andre siden virker det omfordelende ved at de med sterkest rygg bærer en tyngre bør.
Eiendomsskatt: Regjeringen vil strupe kommunene
I krigen mot formuesskatten har Spetalen, Hagen og de andre fått gjennomslag. Erna Solberg er ikke bekymret over at politikken hun fører skaper nullskattytere. Også når det gjelder eiendomsskatten kommer regjeringen med en hjelpende hånd. Frp har fått gjennomslag for å begrense kommunenes mulighet til å skrive ut slik skatt. Hans Andreas Limi, partiets parlamentariske leder, er likevel ikke i mål: «Frp vil forby den helt», sa han under finansdebatten tirsdag.
Hans Andreas Limi, Høyres finanspolitiske talsmann Henrik Asheim og Frps finanspolitiske talsmann Helge André Njåstad svarte alle det samme på SVs etter hvert repeterende fortelling om landets 4300 rikeste som nå opplever denne tsunamien av skattelettelser: «Redusert formuesskatt gjør at vi kan skape mer for framtida» (Asheim). «SV må slutte å snakke ned de som skaper arbeidsplasser. Gründerne.» (Njåstad). «Skattekutt skaper arbeidsplasser» (Limi).
Den angivelige sammenhengen mellom lavere skatt og flere jobber har Høyre og Frp repetert til det kjedsommelige helt siden valgkampen 2013. Den gangen reagerte Erna Solberg så negativt på kritiske spørsmål om påstanden at hun avbrøt et intervju med NRK, midt under opptak, og bare gikk. I årene som har gått har rapport etter rapport, og til og med Siv Jensens eget Finansdepartement, slått fast at det ikke finnes noe hold i påstanden.
Likevel fortsetter regjeringspartiene å si det. Dette er like logisk som Njåstads utsagn om budsjettforhandlingene under finansdebatten: «Det er ikke grunnlag for å si at vi har forhandlet på nattetid», bedyret han, før han like etter sa at «vi har stått på døgnet rundt».
I regjeringen er altså natten ikke en del av døgnet. Og fakta er ikke en del av skattepolitikken.