Kultur

Lønseth med skylapper

Margreth Olin har laget en fabelaktig dokumentarfilm om asylbarn som ryster alle som ser den, utenom statssekretær Lønseth.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Margreth Olin har laget en fabelaktig dukumentarfilm som ryster alle som ser den, utenom statssekretær Lønseth. De fleste som ser filmen, ser at barna som vi møter lider psykisk under uavklartheten og trusselen om tvangsutsending på 18 årsdagen. Flere utvikler alvorlige psykiske symptomer. Vi har i Norge over tid hatt en omfattende debatt om asylbarnas situasjon, blant annet har det blitt dokumentert psykiske vansker som angst, depresjon og selvmordstanker hos en del av barna. Lise Christoffersen, innvandringspolitisk talsmann i arbeiderpartiet, sier da også til NRK: " -Det signaliseres veldig tydelig at praksis ( hos UNE) i dag ikke ligger akkurat der hvor Storting og regjering hadde tenkt." Hun er meget kritisk til Utlendingsnemdas praksis. Lønseth skriver derimot på Ytring: " Vi tar vare på asylbarna" videre": I kjølvannet av Margreth Olins film «De andre» kan man få inntrykk av at forholdene for enslige mindreårige i Norge er uutholdelige, og at FN er rystet over behandlingen de får her. At vår behandling av disse ungdommene er den direkte årsak til deres psykiske problemer, og at det er verre å være i Norge enn i hjemlandet de rømte fra. Jeg tar avstand fra det virkelighetsbildet." Jeg blir direkte forundret over at Lønseth på et så sensitivt tema som barns psykiske helse faller for fristelsen til å bruke en så forenklende retorikk som han gjør: Psykiske vansker kommer av sammensatte årsaker, men grovt traumatiserte barn opplever en alvorlig retraumatisering ved å leve med utkastelsessverdet hengende over hodet, med mangelfull omsorg og helseoppfølging, og manglende sosialisering f.eks ved å nektes å gå på videregående eller for de små, i barnehage. Hvem har sagt at det er verre å være i Norge enn i hjemlandet de rømte fra? Ubehagelig, men her kan man nesten få følelsen av at Lønseth spiller på strenger som "det uhørte i å kritisere Norges humanitære innsats". Det samlede inntrykket blir dessverre at Lønseth raskt går inn i polemikk a la angrep er det beste forsvar,og samtidig konsekvent bagatelliserer de alvorlige sidene ved mange av asylbarnas situasjon. Det fremstår i denne sammenheng ikke som en ansvarlig posisjon.

Mer fra: Kultur