Debatt

Løgn er mentalt ugress med stor spredningsevne

Politikeren Trygve Slagsvold Vedum er en autoritet som leverer lusannheter han vet hans potensielle velgere gjerne vil høre.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Etter at jeg har lagt ut en tekst om de usannheter Trygve Slagsvold Vedum benytter seg av i sine angrep på ulven. Har jeg måttet konstatere at de fleste reaksjonene som har kommet dessverre ikke er veldig interessante. Det er mest flås og skittkasting uten substans. Men det som likevel er interessant, er hvordan usannhetene jeg viser til forties og bagatelliseres. ingen tok seg tid til å se på Vedums løgner. Derimot ble de veldig opptatt av å forsvare ham og fordømme ulven.
Noe av det jeg skrev kan kanskje ha et visst tolkningsrom, men alt jeg der refererer til må kunne karakteriseres som klare løgner fra Vedums side, og så de få passasjene jeg fikk gode korrektiv på og som jeg er takknemlig for. Men også han som ga korrektivene anerkjente tekstens innhold.
Politikeren Trygve Slagsvold Vedum serverer usannheter han vet hans potensielle velgere gjerne vil høre.
Og hans publikum jubler til løgneren og forakter varsleren. Det er på den måten populister misbruker demokratiet. Og når det er bevisste løgner i den hensikt å utrydde en medskapning som er og har vært en del av vår norske fauna i flere hundre tusen år, må det kunne betegnes som forkastelig. Det var i en kort periode på ca, 200 år, at ulven var bannlyst i vår natur. Det var fra den tiden bøndene med nye og avanserte våpen gikk inn i en kampanje for å utrydde alle såkalte skadedyr fra vår natur. På den måten ble de selv naturens eneste skadedyr. Det var da vi fikk den forflatede nyttekulturen i landbruket som sier at den som ikke tjener bonden heller ikke kan få leve i naturen. Enn kortsiktig måte å se verdier på.
Med andre ord har mange  tradisjonelle bønder og økobønder dette økofiendtlige syn på naturen. Dette gjelder selvfølgelig også jegere i stor grad. Men nesten halvparten av bygdefolket vil ha ulv. Det er det ikke så lett verken for Vedum eller hans klakører å erkjenne. De andre partiene på Stortinget har ikke så mye å tjene eller tape på om ulven blir forfulgt eller ikke, så ulven har få venner i politikken. Men for Vedum, er det et viktig poeng, og han bruker det for mer enn hva det er verdt. I slike situasjoner kan vi betrakte løgnens evne til å finne grobunn der noen finner det opportunt å dyrke den.
I alle fall er det slik at i dette miljøet blir løgnene fortiet, snakket bort, og dyrket fram som sannhet. Løgnen har nemlig en tendens til å spre seg som alt annet utøy.
Hva er det som gjør at slike kollektive løgner oppstår? Jeg tror det er et fenomen som er like gammelt som mennesket selv. Det er flokkdyret som går inn i formasjon når noe eller noen truer deres dynamiske enighet.
Ikke minst vår venn fra gammel tid, ulven er sterkt preget av å nære fiendtlighet mot artsfrender, enten det er fremmede enkeltindivider eller flokker. 
Ulven som vi mennesker så store verdier i, kanskje fordi vi gjenkjente oss selv i den. Og kanskje er det derfor så mange hater den i dag?  Så betydelige var disse fortrinnene at vi tok den til oss og kalte den hund mange tusen år før vi fikk våre husdyr som sau og geit.
Men vi mennesker har en intellektuell kapasitet som gir oss et stort ansvar, både overfor naturen og sannheten. Moderniteten har lært oss å forsøke og tenke rasjonelt. Når vi ser på historiens gang har vi gang på gang avslørt hvor tynn kulturens ferniss er før menneskedyret krakelerer og avslører sin farlige natur.
Jegere påstår ofte at vi fra naturens side er skapt som topp predatorer. Det vil jeg si er en sannhet med store modifikasjoner. Sanker og jeger i den rekkefølgen vil jeg heller si. 
Som art, likner vi ikke på noen av topp-predatorene. Derimot likner vi faktisk på grisen. Den er slett ikke en topp-predator, men derimot en alteter med hovedsakelig vegetarkost. Våre fordøyelses organer er til forveksling lik grisens, med unntak av vår sterkt begrensede blindtarm, noe som gjør oss enda mindre skikket til å spise animalsk føde. Både tannsettet og fordøyelsesorganene til rovdyrene er noe helt annet, og slett ikke sammenliknbart.
Men sannheten er at mennesket nær sagt kan bli hva som helst. Vi er en skapning med stor hjerne som gir oss evnen til selverkjennelse, men også en diffus identitet som gjør oss avhengige av kultur. Andre dyr derimot, har en svakere selverkjennelse og desto fastere kjerne i sin genetisk baserte identitet.
Derfor er rovdyrene strengt bunnet til å fange, drepe og spise andre dyr. Mens vi kan leke at vi er rovdyr, eller noe annet. Og som sagt får vi til det meste. Det er det fantastiske, men også det skremmende ved oss.
Vår avanserte hjerne gjør at vi må balansere mellom moralsk og umoralsk, mens dyrene er amoralske. Bare sosiopater vil påberoper seg retten til å være amoralske, sannsynligvis fordi de ser på mennesker som en laverestående art. Men om man er et medmenneske, forstår man at det er umoralsk å lyve.

Mer fra: Debatt