18-08-2011

«Lært deg en lekse?»

Den islamofobe politiske scenen i Europa har nære og dype forbindelser med den israelske høyresiden og med den pro-israelske heiagjengen i USA.

«I kveld er gatene fylt med kjærlighet», slo kronprinsen fast på den gedigne markeringen i Oslo, etter terrorangrepet som jeg selv var så ufattelig heldig å overleve på Utøya. Der og da fikk Behring Breiviks operasjonaliserte hat en verdig reaksjon – konturene av en bred antifascistisk bevissthet: av et nytt slags vi.

I ukene etterpå var også min innboks fylt av kjærlighet. Gjennom alle kanaler strømmet det inn meldinger med støtte og omtanke fra venner, bekjente og ukjente. Men jeg fikk også en del andre meldinger, oftest varianter av budskapet: «Håper du har lært deg en lekse nå og slutter å støtte palestinsk terror mot Israel».

Både taktløsheten og assosiasjonen kan virke absurde. Men om man har fulgt det politiske miljøet som har markedsført hatet mot muslimer, er verken koblingen eller tonen overraskende. Den islamofobe politiske scenen i Europa har nære og dype forbindelser med den israelske høyresiden og med den pro-israelske heiagjengen i USA.

Det progressive jødisk-amerikanske «Daily Forward» konstaterte i en gjennomgang av de hebraiske nettkommentarene hos store israelske aviser at mange uttrykte rå skadefryd: «Kanskje de lærer seg i Oslo nå». «Denne karen ville sende en beskjed. Ekstremt, ja, men de begriper ikke annet».

Flere israelske spaltister har spredt myter om at AUFs sommerleir hadde et «pro-terroristisk program». «På Utøya ble barn fra 14 år og oppover lært opp i oppvigling mot Israel, av AUFs ekstremistiske ledere», skriver Manfred Gerstenfeld i Jerusalem Post.

En av den amerikanske høyresidens superstjerner, Glenn Beck, (fram til juni i år med eget show på Fox News) dro paralleller mellom AUF og Hitler Jugend. Den kjente Tea Party-bloggeren Pamela Geller skrev om Utøya som et sted der «framtidige ledere i den herskende eliten» holdt på med «antisemittiske krigsspill».

Samtidig har staten Israel en undervurdert plass i den islamofobe litteraturen som Behring Breiviks manifest bygger på. Den britiske forfatteren Bat Ye’Or, som flere har viet oppmerksomhet etter terrorangrepet, er den som hardest har markedsført konspirasjonsteorien om «Eurabia». Et lite belyst aspekt ved hennes feberfantasier er at hun systematisk peker ut noe hun kaller «palestinianismen» som roten til alt ondt. Det er snakk om en eurabisk «kult» der de europeiske og arabiske elitene fant sammen i multikulturalisme og en «fanatisk støtte til Arafat og Saddam Hussein».

Jeg leser Ye’Ors innlegg på et nettsymposium ordnet av høyreekstreme FrontPage Magazine i 2006. Her vender Ye’Or i annethvert avsnitt tilbake til Israels rolle. Den norske deltakelsen på symposiet er sterk: Hege Storhaug fra Human Rights Service, den Oslo-baserte antimuslimske forfatteren Bruce Bawer og bloggeren «Fjordman», som vi nå vet heter Peder Jensen.

Nyanseforskjeller finnes, men samstemtheten er stor. Ye’Or og Fjordman er enige om at muslimene umulig kan integreres. Fjordman mener en tilbakevendelse til et monokulturelt samfunn kan skje gjennom oppsplitting av territoriet, eller gjennom at den «mest kraftfulle og aggressive» av de «konkurrerende» kulturene tar over. «Europa kommer til å blø, men ikke dø», er hans isende forutsigelse.

Det er i en sånn kontekst Israels politikk blir sentral i den islamofobe retorikken. Israel oppfattes som en frontlinje i en pågående sivilisasjonskrig. Eller som Behring Breivik skriver i sitt manifest: Israel er «vår fremste allierte i kampen mot islam». Og slik ønsker også store deler av det israelske etablissementet selv at konflikten med palestinerne skal oppfattes i Europa og USA.

Dette får realpolitiske konsekvenser. Glenn Beck talte nylig på et møte i Knesset og ble møtt med jubel. Ytre høyre i Israel, som sitter i landets regjering, dyrker nå nære relasjoner til høyreekstreme partier i Europa, som Geert Wilders parti i Nederland, og østerrikske FPÖ. Kampen mot «islamisering» er det bindende kittet.

Slik samtidens europeiske hatretorikere henter inspirasjon fra den israelske apartheid- og okkupasjonspolitikken, kan også vi hente viktig lærdom fra utviklingen i Israel: Hatet rammer ikke bare «arabermuslimene». Det leder også til et brutalisert og paranoid samfunnsklima mer generelt. Det setter seg i veggene.

Her i Norge var en svak eim av det samme i ferd med å sette seg i veggene før 22/7. Massemordet på Utøya var en grusom påminnelse om at alle vi som ønsker litt mer kjærlighet på gatene framover, også må ta ansvaret for å bidra til utluftingen.


Internasjonalen Arne Strand Radikale Røster Redaksjonens utvalgte innlegg Perspektiv Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Blåmandag Grønn hverdag Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag. Ille til mote Anders Heger Diskuter nå Hege Ulstein Espen S. H. Rusdal Ivar A. Iversen Utvalgte innlegg Reidar Sollie Halvor Finess Tretvoll Henvisning 1 Henvisning 2 Cancun Til Dagsavisen.no Refleks Selvbilder Global Voldtekt Dagens leder

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!