Debatt

Lære for livet på jorda

Formidable fremtidsutfordringer krever en formidabel fagfornyelse i skolen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Læreplanene skal fornyes og de nye planene skal være ferdige for elevene i 2020. I dag er fristen for å levere høringsinnspill til siste versjon av kjerneelementgruppenes utkast til kjerneelementer i fagene. Dette vil være en del av grunnlaget for arbeidet i de læreplangruppene som skal etableres i vår.

Læreplanene er det viktigste styringsinstrumentet for hva som blir undervist i skolen i årene fremover. De uttrykker det vi tenker at elevene trenger å lære for å mestre den fremtiden de skal leve i. Som lærerutdanner på praksisbesøk i skoler over hele landet i over 15 år, har jeg erfart hvor styrende læreplanenes kompetansemål er for hvilken kunnskap elevene tilegner seg.

Selv om vi aldri kan vite hvordan fremtiden elevene skal leve i vil bli, har vi forskning som viser at elevene som utdannes under de nye læreplanene vil måtte leve på veldig andre måter enn det vi gjør i Norge i dag.

Klimaendringer, ressursmangel, overbefolkning, artsutryddelse, forsøpling av hav og land, politiske spenninger, fattigdom og sosial ulikhet vil utfordre vår måte å leve og omgås på. Nye teknologier kan gi muligheter, men vil neppe alene løse de utfordringene vi står overfor. FN har definert 17 bærekraftsmål som retningsgivende for politikkutforming over hele verden. For å oppnå disse målene trengs store endringer både på personlig plan, i politikken og i næringslivet. FN er tydelig på at alle sektorer må bidra til disse løsningene og at utdanningssektoren må spille en nøkkelrolle ved å legge til rette for at elever kan lære hvordan de kan bidra til en bærekraftig utvikling. Hvordan en slik fremtidsrettet utdanning kan se ut, har det vært forsket mye på. Sentrale elementer i utdanningen FN etterspør, er en skole som legger til rette for at elevene tilegner seg en systemforståelse av problemstillingene ved å arbeide mer tverrfaglig. Elevene må også få erfare i praksis i hvordan de kan leve mer bærekraftig og hvordan de kan påvirke samfunnet i en mer bærekraftig retning.

Tiden vi lever i beskrives altså av mange som et vippepunkt når det gjelder vår mulighet for å oppnå bærekraftig utvikling. På et så spesielt tidspunkt i historien, og vel vitende om forskningen som har dokumentert hvor lite forpliktende temaet bærekraftig utvikling oppleves i den norske skolen pr i dag, knytter det seg derfor store forventinger til de reviderte læreplanene.

For å vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv, oppnevnte regjeringen ved kongelig resolusjon av 21. juni 2013 et utvalg, det såkalte Ludvigsensutvalget.  Ludvigsenutvalgets utredning (NOU 2015: 8 Fornyelse av fag og kompetanser) som var basert på internasjonal skoleforskning, pekte på behovet for å tenke nytt i skolen. De anerkjente at de utfordringene elevene vil møte i fremtiden krever tverrfaglig forståelse og større muligheter til å gå i dybden på færre problemstillinger. For å skape sammenheng i fagene anbefalte derfor Ludvigsenutvalget at temaene bærekraftig utvikling, helse og livsmestring samt demokrati og medborgerskap skulle inn som tverrfaglige emner i alle fag. I Stortingsmeldingen som fulgte etter at utvalget hadde levert sin rapport (Meld. St. 28), ble flere av utvalgets anbefalinger tatt med videre. De tre tverrfaglige temaene skulle fortsatt «prioriteres som tema i alle skolefag der det er relevant».

Med dette utgangspunktet var det derfor overraskende at Kunnskapsdepartementet, i stedet for å ta utgangspunkt i de store utfordringene som Ludvigsenutvalget pekte på for fremtidens skole og spørre hvilken kunnskap og kompetanse elevene ville trenge for å løse disse utfordringene, valgte å starte læreplanarbeidet med å etablere faggrupper som skulle definere de viktigste kjerneelementene innen hvert enkelt fag. For naturfagenes del har det for eksempel ført til at tema knyttet til bærekraftig utvikling er så godt som borte i beskrivelsen av fagets kjerneelementer. At bærekraftig utvikling ikke anerkjennes som et eget kjerneområde i naturfag skyldes antakeligvis den tverrfaglige dimensjonen av dette temaet.  Bærekraftig utvikling har både en samfunnsmessig, naturfaglig og økonomisk dimensjon. Nettopp dette gjør at problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling ofte har falt mellom to stoler i en faginndelt skole. Det er derfor av avgjørende betydning at flere fag, ikke minst naturfag, har bærekraftig utvikling forankret som del av sine kjerneelementer. En fagfornyelse bør ha som formål å fornye fagene og gjøre dem dagsaktuelle og fremtidsrettede. Det er vanskelig, i den tiden vi lever å se for seg hva som skulle være mer sentralt og dagsaktuelt i naturfaget enn problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling.

Når det gjelder de tre tverrfaglige temaene er det vanskelig å forstå ut fra høringsutkastet, hvordan de er tenkt å gjøres forpliktende i fagene. Pr i dag er de presentert i høringsutkastet som en lang smørbrødliste med likt og ulikt hvor fokus er på hvordan elementer fra de tverrfaglige temaene kan passe inn i hvert enkelt fag. Det er vanskelig, ut fra utkastet, å forstå hvordan de ulike temaene knyttet til hvert fag har blitt valgt ut. Det hele virker svært tilfeldig, mye er utelatt, og bidrar slik det står nå ikke til å øke tverrfagligheten, men til å stykke opp de tverrfaglige temaene til å tilpasses de enkelte fagene.

Når samtidig bærekraftig utvikling, i hvert fall i naturfag, ikke inngår i beskrivelsen av kjerneelementene, kan det pr i dag se ut som om denne «fagfornyelsen» kan svekke fokuset på bærekraftig utvikling heller enn å styrke det, i hvert fall for naturfagenes del.

Nå er jo læreplanprosessen (heldigvis) så vidt i gang. Det skal etableres læreplangrupper denne våren som sannsynligvis kan endre på alt som er gjort til nå. I denne prosessen er det lov å håpe på at vi ikke mister av syne at det viktigste med skolen er å forbedrede elevene på fremtiden. De mest komplekse spørsmålene i vår tid befinner seg i skjæringspunktene mellom de tradisjonelle skolefagene. Den kommende prosessen med å utvikle læreplanens innhold, må derfor ta utgangspunkt i den kunnskapen vi har om fremtidens utfordringer og tilpasse det faglige innholdet etter dette. Ikke motsatt.

De utfordringene elevene vil møte i sine liv er formidable. Da kan ikke fagfornyelsen være marginal.

Mer fra: Debatt