En av Indias populære mannlige skuespillere holder opp et sanitetsbind. En av Indias populære kvinnelige skuespillere gjør det samme. Videoer og bilder av skuespillerne med et godt grep om det som oftest gjemmes bort, deles i kampanjer på sosiale medier. Utgangspunktet er indiske filmer som handler om kvinners rettigheter.
Grove gjengvoldtekter og andre seksuelle overgrep i India ryster med ujevne mellomrom offentligheten også her i Norge. Selv om indisk offentlighet tar grep for å komme til rette med problemet, er det interessant at temaet også blir satt på dagsorden på en måte som treffer det indiske publikummet der de liker å være: I kinosalen og i sosiale medier.
De siste par årene har det kommet flere filmer som tematiserer kvinners rettigheter, og som er blitt populære blant det store indiske filmpublikummet. Utfordringer kvinner opplever i hverdagen bakes inn i gode historier og i gjenkjennelige settinger. Tidligere har flere filmer forsøkt det samme, men kun maktet å interessere et smalere publikum. I de nyeste filmene benyttes kjente Bollywood-skuespillere, som sammen med underholdende historier og humoristisk blikk på vanskelige temaer klarer å fenge et bredere publikum. Vi har valgt ut tre filmer som er spesielt relevante for å belyse noen av disse pågående endringsprosessene.
Filmen «Pad Man» hadde premiere tidligere i år. Den bygger på en sann historie om en mann som etter å ha giftet seg oppdager at kona bruker gamle filler som sanitetsbind. Forferdet forstår han at han aldri har blitt eksponert for denne delen av kvinners liv tidligere. Han lærer at fattige jenter og kvinner må bruke filler eller løv hver måned fordi de ikke har råd til kjøpe-bind. Ektemannen, som også er en entreprenør, bestemmer seg for å lage en bind-maskin som kan produsere bind så rimelig at alle kvinner har råd til det. Mange morsomme situasjoner oppstår når ektemannen selv tester ut bindene han utvikler.
Fremdeles oppfatter mange indere menstruerende kvinner som urene, og teamet er tabubelagt i store deler av samfunnet. Mange kvinner utestenges dermed fra skolegang og vanlig sosialt liv i dagevis hver måned. I august 2017 skrev en sørindisk avis om ei jente på 12 år som hadde tatt sitt eget liv, etter at læreren tvang henne til å stå foran klassen og vise fram blodflekker på skoleuniformen. Saken skapte på nytt debatt om jenters rettigheter. Filmen «Pad Man» rører dermed ved alvorlige problemer ved indisk kultur.
Tematikken høres ikke veldig fengende ut, vil mange tenke, men filmen har gjort stor suksess. Et sjakktrekk av regissør R. Balki var å gi hovedrollen til en av de store Bollywood-skuespillerne, Akshay Kumar, som allerede har en stor fanskare. I etterkant ser vi at diskusjonen om kvinners rett til menstruasjonsbeskyttelse også tas i offentligheten, og at selveste Bill Gates var med i et debattprogram på TV om entreprenørskap og sosialt engasjement i kjølvannet av filmen.
Høsten 2017 kom komedien «Toilet», også den med Kumar som nygift ektemann i hovedrollen. Filmen tematiserte at det er tabu i store deler av India å ha toalett installert i hjemmet. Det blir ansett som urent. Millioner gjør derfor sitt fornødne utendørs, i ly av mørket. Kvinner må ofte gå langt for å unngå nysgjerrige blikk, og mange blir offer for seksuelle overgrep på veien. Årsakene er både manglende infrastruktur og dårlige boforhold. Men, som filmen viser, er kulturelle tradisjoner vel så viktige hinder.
I filmen møter vi en konservativ patriark, som ikke på noen måte vil vurdere et toalett i huset, ikke engang i bakgården. Først er den nygifte sønnen enig i at den nyankomne kona må kunne snike seg ut i morgengryet sammen med andre kvinner. Kona derimot er oppvokst i et liberalt hjem med innlagt toalett, og protesterer høylytt. Etter hvert går det opp for ektemannen hvor utsatte kvinnene egentlig er, og han får omsider lov til å bygge et toalett i bakgården. Filmen kom samtidig med myndighetenes kampanje Clean India, der landet bokstavelig talt skal feies rent og flest mulig hushold skal få innlagt vann og toalett. Toilet tok dermed opp et aktuelt tema, og filmen gikk for fulle hus i lang tid.
Mens disse to filmene har vist det humoristiske og absurde ved tabuer om renhet og urenhet, er filmen «Pink», fra 2016, langt mer alvorlig i handlingen. Filmen, et rettsalsdrama om voldtekt av unge jenter, stiller spørsmål om hvordan en kvinne bør oppføre seg for at samfunnet ikke skal mene at hun selv er skyld i forbrytelsen hun utsettes for. Hva er kvinners rettigheter egentlig? Pink viser fram samfunnets hyklerske ærbarhets-krav til unge kvinner, og at det finnes to ulike standarder for unge kvinner og unge menn. Den forsvarer at kvinner bør ha samme bevegelsesfrihet og rett til utfoldelse som menn. Også her har en mannlig superstjerne, Amitabh Bachchan, hovedrollen i filmen som ble omfavnet av publikum, og som spilte inn store summer.
Disse tre filmene har flere likhetstrekk. De tar opp gjenkjennelige og tabubelagte tema fra indisk samtid, og peker på gammeldags syn på kropp og seksualitet. Filmene preges av underholdende historier og et filmspråk som fenger. Her er det ingen moralske pekefingre, men derimot ofte en humoristisk vri som får fram poengene. Dobbeltmoralen eksponeres. Dessverre er det typisk nok filmenes mannlige hovedroller som får lov til å kjempe kvinnenes sak. Samtidig bidrar de populære skuespillerne til filmenes suksess. Derimot kan en innvende at filmene kanskje mest treffer den utdannede middelklassen, og ikke de fattige, mer uopplyste delene av befolkningen. Men India er et mangfoldig land som har gjennomgått store endringer siste 30 årene, og mange i de lavere klassene drømmer om å leve materielt sett bedre liv. Filmene kan dermed gi næring til nye drømmer om framtida og inspirere til et oppgjør mot gammelt tankegods. Samtidig overlever tabuer og tradisjonelle oppfatninger om kjønn og seksualitet i alle lag av samfunnet, noe gjentatte seksuelle overgrep viser. Det er noen av disse motsetningene filmene rører ved.