JANUAR 2017: Omgitt av bare menn undertegnet USAs president Donald Trump ordren om å trekke all amerikansk pengestøtte til organisasjoner som driver prevensjons- og abortveiledning. FOTO: SAUL LOEB/NTB SCANPIX

JANUAR 2017: Omgitt av bare menn undertegnet USAs president Donald Trump ordren om å trekke all amerikansk pengestøtte til organisasjoner som driver prevensjons- og abortveiledning. FOTO: SAUL LOEB/NTB SCANPIX

Vis bildetekst
Foto:

19-04-2018

Kvinnerettigheter i revers

40 år etter at Arbeiderpartiet fikk vedtatt retten til selvbestemt abort i Norge, blir kvinners rett til å bestemme over egen kropp utfordret i stadig flere land, skriver Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Norge har igjen fått en egen utviklingsminister. Det var på tide. I Arbeiderpartiet vil vi bruke norsk utviklingspolitikk til å utjevne ulikhet ved å bekjempe urettferdige strukturer. Vår løsning er solidaritet, ikke veldedighet. Hovedveien ut av fattigdom går gjennom bærekraftig økonomisk vekst, jobbskaping og rettferdig fordeling.

I dag blir den tradisjonelle bistanden stadig mindre viktig for utviklingslandene. Folk som sender penger hjem, utenlandske investeringer og handel utgjør langt større pengestrømmer.

Endringene stiller økte krav til vår evne til å prioritere. Vi vil satse på områder hvor norsk kompetanse kan komme til nytte for utviklingslandene, som oljeforvaltning, fornybar energi, fiskeri og innsats for å redde verdenshavene. Vi må vise at vi forstår utviklingslandenes egne prioriteringer, samtidig som vi erkjenner at bistanden har størst effekt i land som viser reell vilje til å hjelpe seg selv. Bistandens mål må være å bli overflødig.

Halle Jørn Hanssen er i Dagsavisen 19. mars opptatt av Arbeiderpartiet og utviklingspolitikk. Det er jeg også. Han spør hvor det har blitt av Arbeiderpartiets internasjonale utvalg. Jeg kan berolige med at utvalget lever i beste velgående – utvalget møttes faktisk samme dag som Halles innlegg sto på trykk. Det bidrar med viktige innspill til vår politikk.

Utviklingspolitikk handler ikke bare om å bekjempe fattigdom, men også om rettferdighet og likestilling. Her hjemme er det 40 år siden loven om selvbestemt abort ble vedtatt av Stortinget med stemmene fra Arbeiderpartiet og SV.

Anniken Huitfeldt forteller om et besøk til et sykehus på landsbygda i Tanzania, i sin tid bygget av norske misjonærer, hvor prevensjon var blitt en helt naturlig del av helsetilbudet. Plakatene på sykehuset med informasjon om kondomer og P-piller brakte tankene tilbake til alle de som på 1950-tallet strikket, heklet og samlet inn penger til å bygge akkurat dette misjonssykehuset.

Mange av dem deltok ganske sikkert også i den store kampanjen mot utdeling av kondomer til norske soldater utstasjonert i Tyskland like etter krigen. Utdeling av kondomer til Tysklandsbrigaden skapte Norges-historiens nest største underskriftskampanje, bare slått av underskriftskampanjen mot selvbestemt abort på 1970-tallet. Men verden har gått framover. Prevensjon har blitt en helt naturlig del av norske bistandsprosjekter, uansett om det er i regi av Norsk Folkehjelp eller Kirkens Nødhjelp.

Siden 1978 har likestillingen gjort store framskritt i mange land. Men i dag blir kvinners rett til selv å bestemme over egen kropp og hvor mange barn hun vil ha, utfordret i stadig flere land. Mange muslimske land – i sterk allianse med Vatikanet – jobber aktivt for å redusere eller forby bruken av prevensjon.

Under Barack Obama var USA en viktig alliert i arbeidet for kvinners rettigheter.

Men i fjor underskrev Donald Trump, på sin første arbeidsdag i Det ovale kontor og omkranset av sju menn, en ordre om å trekke all amerikansk pengestøtte til organisasjoner som driver prevensjons- og abortveiledning.

Også tidligere republikanske presidenter har kuttet i støtten til prevensjon og trygge aborter, men Trumps kutt er enda mer dramatisk. For nå kuttes det i støtte i helseprogrammet til fødselshjelp, helsestasjoner og vaksiner dersom organisasjonen også driver abortveiledning. Restriksjonene gjelder bistand på totalt 9 milliarder dollar. Millioner av kvinner risikerer å miste tilgang på prevensjon og trygge aborter.

Den nederlandske utviklingsministeren reagerte raskt. Hun mobiliserte til en stor internasjonal konferanse i Brussel for å samle støtte til å demme opp for Trump-administrasjonens dramatiske kutt.

På giverkonferansen i Brussel takket den nederlandske ministeren sine medarrangører: Belgia, Danmark og Sverige. Hun takket også landene som hadde vært først ute med å melde sin støtte: Canada, Kapp Verde, Estland, Finland og Luxembourg.

Norge var altså verken i første, andre eller tredje rekke i denne viktige kampen for kvinners rettigheter. Det burde vi ha vært.

Det skyller en konservativ bølge over verden med mål om å innskrenke kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Når amerikanerne reduserer sin innsats, må vi trappe opp vår. Vi kan ikke alene erstatte Trumps kutt, men vi kan gjøre mer. Høyre- og Frp-regjeringens bevilgninger har knapt økt siden Stoltenberg II-regjeringen. I Arbeiderpartiet prioriterte vi i vårt budsjett for 2018 en milliard kroner til arbeidet for likestilling og kvinners rett til å bestemme over egen kropp.

I kampen for kvinners rettigheter må Norge ligge i front.


nyemeninger Meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!