Debatt

Kvinnene har tatt regjeringen

Høyre-profilen er blitt tydeligere.

Bilde 1 av 2
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Gro Harlem Brundtland ble historisk med «kvinneregjeringen» i 1986 der åtte av 17 statsråder var kvinner. Erna Solberg skriver seg inn i historien med sin trepartiregjering der alle partilederne er kvinner: Erna Solberg (H), Siv Jensen (Frp) og Trine Skei Grande (V). Med kvinnelig statsminister, kvinnelig finansminister, kvinnelig utenriksminister, en kvinne som landets første eldreminister og andre kvinner på viktige statsrådsposter, har kvinnene for første gang tatt et hardt grep om den utøvende makten. Mennene må nøye seg med opposisjonsrollene. Alle opposisjonspartiene med unntak av MDG, ledes av menn.

For venstresiden er det et trist tankekors at det er høyresiden som har brakt kvinnene helt til topps i partiene de siste årene. Det spiller kanskje ikke så stor rolle for håndhevelsen av politikken. Kvinner kan være like harde i klypa som menn. Og det er partiprogrammene som bestemmer politikken. Men at kjønn spiller en viktig rolle i politikkutformingen er det liten tvil om.

Solberg II er en kombinasjon av gammelt og nytt blod. Fem nye har kommet til. Fem av de nåværende statsrådene har fått nye poster. Fire har gått ut. Foruten de tre fra Venstre er det en ny fra Høyre og en fra Frp. Nikolai Astrup (H) er et godt valg som bistands- og utviklingsminister. Det var et klokt trekk å fjerne EU-ministeriet og gjeninnføre bistandselementet i UD med egen statsråd. EU og EØS er en helt naturlig og meget viktig del av utenriksministerens arbeidsfelt. Bistandspolitikken med sine mange milliarder kan derimot trenge en egen statsråd.

Det er overraskende at Trine Skei Grande ikke tok den tidligere skole- og utdanningsposten. Motstanden fra Høyre må ha blitt for stor. Et oppsplittet Kunnskapsdepartement var ikke interessant nok for Venstres leder. Kulturministerposten er ingen dårlig erstatning. Den er mindre arbeidskrevende og gir dermed Skei Grande bedre tid til partilederjobben. Kulturlivet og mediebransjen vil ønske henne velkommen. Forgjengeren var en katastrofe.

Ser vi utvidelsen av regjeringen i sammenheng med regjeringens politiske program eller Jeløy-plattformen som den kalles, har den utvidede regjeringen fått en klarere Høyre-profil. Den nye regjeringsplattformen er i hovedsak en forlengelse av den gamle, som i store trekk var fundamentert på Høyres program. Høyre har beholdt kontrollen med forsvars- og utenrikspolitikken og med tunge departementer som kommunal og helse. Med sitt gode forhold til finansminister Siv Jensen har statsminister Solberg også et solid grep om budsjettpolitikken.

Frp er svekket. Partiet har riktig nok ridd i mål en gammel kjepphest om en egen eldregeneral med kontor i Helsedepartementet til helseminister Bent Høie fra Høyre. Den nye eldregeneralen, Åse Michaelsen, er en erfaren tidligere stortingspolitiker for Frp. Men om hun klarer å forbedre dagens eldrepolitikk slik at eldre velgere blir mer fornøyd, vil stå og falle med støtten fra helseministeren og pengene hun får fra finansministeren. Eldregeneralen kan bli en general uten hær.

Sylvi Listhaug har fått en bedre jobb som justisminister, men hun har mistet makten over hele innvandrings- og integreringsfeltet. Fortsatt har hun ansvaret for innvandringspolitikken, men integreringspolitikken overlates Høyres Jan Tore Sanner i det nyopprettede Kunnskapsdepartementet. Det er fornuftig. Listhaug er flink til å kaste folk ut av landet, men dårlig til å integrere folk.

I Jeløya-plattformen heter det at innvandringspolitikken skal strammes til, samtidig som det åpnes for flere kvoteflyktninger. Frp har måttet svelge flere grønne avgifter og en tredeling av foreldrepermisjonen. Hjertesaken om å åpne for oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er gravlagt for godt. Jeløy-plattformen inneholder også seirer til Frp som at alkoholpolitikken skal liberaliseres og at eiendomsskatten skal settes ned. Men dette vil bli nedstemt av flertallet i Stortinget. Slik sett er det bare seirer på papiret.

Venstre har nærmet seg storesøster Høyre. Også Venstre har satt sine fotavtrykk på plattformen, men de er små i forhold til Høyres fotspor. Utad bidrar Venstres regjeringsdeltakelse til at regjeringen ikke lenger framstår som mørkeblå. Den er blitt lyseblå med en skvett grønnmaling.

Det blir ikke lettere for Erna Solberg og Siv Jensen å regjere med Trine Skei Grande som regjeringsmedlem. Uenigheten mellom Frp og Venstre om klima og asylpolitikk forsvinner ikke av den grunn. De tre kvinnene trenger dessuten hjelp fra mennene på Stortinget for å få flertall for den politikken de blir enig om i regjeringen.

Knut Arild Hareide er den foretrukne samarbeidspartneren. Så langt har han vært tilbakeholden med å love støtte. Hareide vil teste ut KrFs vippeposisjon for alt det den er verdt. Skulle det gå bra med Venstre i regjering og dårlig med KrF i Stortinget har Hareide mulighet for å ombestemme seg. Solbergs dør står åpen for KrF stortingsperioden ut.

Mer fra: Debatt