Debatt

Kvinnediskriminerende lover bremser økonomisk utvikling

Selv om det stadig går fremover, fortsetter myndigheter verden over å begrense kvinners økonomiske deltakelse gjennom lover og regler.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I 104 økonomier verden over er kvinner utestengt fra å jobbe nattskift eller ta bestemte jobber innen enkelte bransjer, som bygg, energi, transport og jordbruk. Slike lover begrenser friheten og mulighetene til mer enn 2,7 milliarder kvinner verden over.

I 18 økonomier må kvinner ha godkjenning fra ektemannen for å ta seg jobb. 45 økonomier har ikke lover mot vold i hjemmet, og 59 har ikke lover mot seksuell trakassering på arbeidsplassen.

Alt dette kommer fram i 2018-utgaven av Verdensbankens rapport «Women, Business and the Law», som publiseres annethvert år. Rapporten måler hvordan lover, reguleringer og institusjoner skiller mellom kvinner og menn på måter som påvirker kvinners incentiver eller kapasitet til å jobbe eller starte en virksomhet. Den analyserer kjønnsbaserte forskjeller i loven i 189 økonomier.

Rapporten dokumenterer omfattende økonomiske restriksjoner mot kvinner. Noen av disse er også brudd på menneskerettighetene. Kvinner har krav på de samme rettighetene og mulighetene som menn til å forsørge seg selv og sine familier, og å kunne bruke sine evner til å skape et bedre liv.

Lover, regler og andre barrierer som holder kvinner tilbake er en enorm bremsekloss på veien mot bærekraftige og utviklede samfunn. I Norge snakker mange samfunnstopper om at kvinners inntreden i arbeidslivet har vært minst like viktig for landets velstand som oljen. Ingen land og ingen økonomi kan nå sitt fulle potensial hvis halvparten av befolkningen holdes utenfor. Ifølge FNs Utviklingsprogram er bærekraftsmål 5 om likestilling mellom kjønnene den største barrieren som hindrer oppnåelse av alle 17 bærekraftsmål.

Likestilling er ikke bare riktig – det er også smart. Første steg på veien må være at beslutningstakere tar informerte avgjørelser basert på den kunnskapen som er tilgjengelig. I Verdensbankens rapport siteres forskning som viser at manglende likestilling mellom kjønnene er skyld i et gjennomsnittlig inntektstap på 15 prosent blant OECD-landene, som er de landene som jevnt over scorer best på rapportens forskjellige indikatorer.

Dette viser at det er muligheter for forbedring overalt, samtidig som det viser en sammenheng mellom økonomisk vekst og kvinners deltakelse. Hvis beslutningstakere vil kapitalisere på denne veksten må de ikke bare fjerne hindre som holder kvinner tilbake, men også gi incentiver som øker kvinners deltakelse i arbeidsmarkedet.

2018-utgaven av rapporten er den femte i rekken. Årets utgave viser at selv om det er en lang vei å gå, er det også fremgang. Land verden over fjerner restriksjoner på hva slags arbeid kvinner kan ta, fjerner diskriminerende praksiser innenfor tilgang til kreditt, gir rettshjelp og investerer i tjenester som barnehager for å tilrettelegge for kvinners deltakelse. Rapporten viser at myndigheter i 65 økonomier gjennomførte 87 reformer med mål om å bedre kvinners økonomiske deltakelse de siste to årene.

Tempoet i fremgangen er skuffende lavt. Sivilsamfunn, borgere, næringslivet og myndigheter må alle jobbe, sammen og hver for seg, for å akselerere fremgangen.

Uten kvinner, ingen vekst.

CARE arrangerer i dag konferansen «New Connections» på Kulturhuset i Oslo, med tema engasjering av menn for likestilling i næringslivet.

Mer fra: Debatt