Regjeringen har foreslått en ny bemannings- og pedagognorm for barnehager som nå er ute på høring. Det er bra. Fordi regjeringen med dette signaliserer at bemanningen er helt essensiell for å drive gode barnehager. Målet med flere kvalifiserte ansatte er å sikre en høyere og jevnere kvalitet i barnehagene enn i dag. Et ikke fullt så uttalt mål med normen er å begrense muligheten for utbytte i sektoren.
Kvalitet har en pris. Hvis ikke regjeringen også følger opp forslaget til ny bemanningsnorm med nødvendige midler, frykter vi at barn i norske barnehager ikke vil erfare noen økt kvalitet. Underslår man kostnaden, tvinges barnehagene til å velge bort andre kvalitetsdrivere, eksempelvis vikar ved sykdom, og da er barna i realiteten like langt. Manglende økonomisk spillerom for å kombinere den foreslåtte bemanningsnormen med en tilstedeværende leder, vikar ved fravær og investeringer som sikrer et trygt fysisk miljø, vil ikke gi forventet kvalitetsgevinst. Det vil igjen kunne gå utover de yngste barnas helse, læring, utvikling og fremtid.
Forebygger utenforskap
Det er mye forskning som underbygger at en god barndom varer livet ut. Det samme gjelder en dårlig. Forskning viser at vi lærer mest de første seks årene av livet. Det betyr at innsats knyttet til barns sosiale og faglige utvikling gir større uttelling i barnehagealder enn i skolealder. Slik fungerer gode barnehager med kompetente ansatte som en viktig arena for sosial utjevning. Barnehagen forebygger utenforskap senere i livet. Forutsetningen er at barnehagen er av god kvalitet. Mindre gode barnehager har ikke den samme effekten. En ungdom som droppet ut av videregående satte ord på det: «Jeg falt ut av videregående allerede i barnehagen».
Det er bred faglig og politisk enighet om at det er milliarder å spare på tidlig innsats for barn med utfordringer og læringsproblemer. Hver gang vi ikke får fulgt opp et barn som trenger ekstra oppfølging, sår vi kimen til utenforskap og høye offentlige utgifter til reparasjon. Mangelen på tidlig innsats har en høy og økende pris. Den følger samme kurve som modellen med renters rente. Og det er ikke riktig som Venstre hevdet i valgkampen at «alt starter i skolen». Barnehagen er startskuddet.
Underfinansiert med en milliard
Regjeringen hevder at den foreslåtte bemannings- og pedagognormen allerede er finansiert gjennom dagens tilskudd. Det er verken vi eller KS enige i. KS har beregnet at normen er underfinansiert med om lag én milliard kroner. Dette er friske midler regjeringen bør legge på bordet, for å oppnå den ønskede effekten av den nye normen.
Som barnehagestiftelse med ideelle formål har Kanvas vært en pådriver for å begrense utbyttet i sektoren, og innføre en bemannings- og pedagognorm for å sikre en jevnere og høyere kvalitet i norske barnehager. Kunnskapsdepartementet kan vise til store kvalitetsforskjeller i norske barnehager. I dag velger enkelte barnehageeiere å kutte i barnehagekvalitet fordi manglende kvalitetskrav gjør det mulig, og fordi det er økonomisk effektivt. Tilskuddet per barn i barnehage kan variere med over 100.000 kroner per år fra én kommune til en annen.
Kutt i barnehagekvalitet
Den mest effektive måten å kutte kostnader på er bemanning; antall ansatte og andel ansatte med barnehagelærerutdannelse. Dette er også det som vil ramme kvaliteten hardest. Derav forslag til ny bemannings- og pedagognorm.
En annen måte å kutte kostnader på, er å kutte ned på lederressurser i barnehagene. FAFO-rapporten «Tidsbruk i barnehagen» fra 2015 viser at én av fem barnehager ikke følger barnehagelovens hovedprinsipp om én styrer i hver barnehage. En styrer kan ha ansvar for opptil 3 barnehager. Erfaringene viser at styrere opplever at de får mer å gjøre totalt sett når de har ansvar for flere barnehager, og at det blir mindre tid til å være til stede på avdelingene. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver slår fast at styreren i barnehagen skal sørge for at det pedagogiske arbeidet er i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Styreren skal lede og følge opp arbeidet med planlegging, dokumentasjon, vurdering og utvikling av barnehagens innhold og arbeidsmåter og sørger for at hele personalgruppen involveres. Det krever en tilstedeværende styrer. Og det koster penger.
En tredje måte å kutte kostnader på er å ikke sette inn vikar ved fravær. Det er 12,5 % fravær i kommunale barnehager. Flere kommuner og bydeler setter ikke inn vikar i arbeidsgiverperioden (første 16 dager med fravær). Det betyr at den reelle bemanningen til enhver tid er betydelig lavere enn den «offisielle» bemanningen.
En fjerde, og ikke ubetydelig, måte å kutte kostnader på, er manglende vedlikehold. Folkehelseinstituttets rapport «Inneklima i skole og barnehager» fra 2016 viser at vedlikehold av barnehager er betydelig underfinansiert. Det går utover læringsmiljø, helse og bevaring av offentlige verdier. KS sin nøkkeltallsrapport for 2014 viste at kommunenes vedlikeholdsutgifter er redusert fra ca. 120,-/m2 i 2009 til ca. 90,- kr/m2 i 2013. Normtall fra Multiconsult i 2013 er 200 kr/m2 for vedlikehold av denne typen bygg.
Ja til en fullfinansiert bemannings- og pedagognorm
Den foreslåtte bemannings- og pedagognormen er et riktig og viktig premiss for å oppnå et jevnt og høyt kvalitetsnivå i norske barnehager. Men manglende økonomisk spillerom vil bare flytte midler fra én post i budsjettet til en annen. Da vil vi fortsett oppleve store forskjeller i barnehagekvalitet i Norge, på bekostning av enkelte barns helse, læring, utvikling og fremtid. En frisk milliard investert i barnehagekvalitet vil være en særdeles lønnsom investering, med god avkastning for det enkelte barn der og da og for samfunnet for øvrig på lang sikt.