Castberg representerte Arbeiderdemokratene, et ikke-sosialistisk parti som senere forsvant inn i Venstre. Da jeg nylig fikk boken «Et brennende hjerte» om ham, ble jeg sittende og lese fra eget avisarkiv. Lenge var det få ord som kunne finnes om en stolt historie der våre aviser sto i front og kjempet for stemmerett for fattige og kvinner, arbeiderbevegelsens kår og velferdsstaten vi i dag tar for gitt. Det siste året har vi i samarbeid med Nasjonalbiblioteket digitalisert samtlige utgaver av Dagsavisen (herunder Arbeiderbladet, Social-Demokraten og Vort Arbeide), Rogalands Avis (Dagbladet 1ste Mai), Moss Dagblad og Fremtiden.
Borgerlige aviser har ved avgjørende historiske øyeblikk inntatt helt andre standpunkter og gitt spalteplass til andre stemmer enn våre aviser, men vi kunne ikke la deres historiefortelling få stå igjen uimotsagt som en fasit for ettertida. Takket være jobben som er utført av Nasjonalbiblioteket, vil snart alt som er skrevet i våre aviser være søkbart og tilgjengelig for våre abonnenter og brukere av Nasjonalbiblioteket. Vi tror at vi her har gjort en viktig jobb for ettertida og historieskriverne.
Det samme har forfatter Jens Olai Jenssen gjort med sin bok «Et brennende hjerte».
«Johan Castberg (1862–1926) var sosialpolitisk entreprenør og nasjonal strateg for utvikling av velferdsstaten. Han var Norges første sosialminister og samtidens mest kontroversielle politiker», skriver forfatteren på omslaget. I en epost til meg understreker Jens Olai, som tidligere var sjefredaktør i Oppland Arbeiderblad og også styremedlem i Dagsavisen i en periode, at dette er den første sammenhengende fortelling om Castberg og hans viktige rolle som sosialpolitisk pådriver.
Det er en historie som er verdt å fortelles og leses igjen, og det er ikke uten grunn at jeg sammenligner beretningen om stortingsrepresentanten med digitaliseringen av våre avisarkiver. I sum kan de bidra til å gi en større forståelse av store samfunnsendringer for 100 år siden, og kanskje også hjelpe oss til å se dagens utfordringer med nytt blikk. Der Castbergs ideer i sin samtid av og til var på kollisjonskurs med Arbeiderpartiet, kan han i dag leses annerledes. Det moderne Arbeiderpartiet bærer videre mye av det Castberg sto for. Troen på velferdsstat og sosialdemokrati i kombinasjon med privat kapitalisme, er nå like nær for Arbeiderpartiet som det den gang var for Castberg og Arbeiderdemokratene. Og fortsatt er det vel sånn at Høyre har kvelertak på Venstre.