Øyvind Solberg Thorsen i Opplysningskontoret for Veitrafikken er i Dagsavisen 4. august uenig med meg i at vi må være villige til å droppe veiutbygginger for å nå klimamålene.
Thorsen skaper et inntrykk av at jeg vil alle planlagte veiutbygginger skal skrinlegges. Det mener jeg selvsagt ikke. Men skal man kutte utslippene med minst 40 prosent på knappe 14 år, er dyre veiutbygginger på bekostning av mer miljøvennlig infrastruktur feil prioritering i bynære strøk.
Thorsen mener veiutbygging skal bekjempe kø og slik legge til rette for høye hastigheter og lave utslipp. Han unnlater å nevne at denne strategien ikke vil gi utslippskutt som er i nærheten av nok til å nå klimamålene. Han burde også vite at forskning viser at utvidelse av veikapasitet i bynære områder skaper mer biltrafikk og dermed mer utslipp, og deretter ny kø. Man kan ikke bygge seg ut av trafikkproblemene i større byområder.
Spørsmålet er om utviklingen av byområdene våre skal skje etter inspirasjon fra Atlanta, eller Barcelona. De to byene har omtrent like mange folk, men Atlanta har 10 ganger så store klimagassutslipp fra transport. Årsaken er at folk i Atlanta bor spredt og at byen er bygd for bilavhengighet.
Opplysningskontoret for veitrafikk leverer et helhjertet forsvar for satsing på fornybare drivstoff og nullutslippsbiler. Her kan vi være allierte. SV vil særlig bruke avgiftspolitikken til å sikre at 9 av 10 nye personbiler i 2020 kan være nullutslippsbiler.
Thorsen minner meg til slutt om at skinnegående transport ikke er et alternativ til vegtrafikk mange steder. Fordi det ikke er samfunnsøkonomisk lønnsom. Jeg kan opplyse tilbake at det samme gjelder flere planlagte motorveiprosjekter: For hver krone vi som samfunn investerer i E18 Vestkorridoren, taper samfunnet 30–40 øre, ifølge statens egne fag-etater.
Vi vil begge satse på nullutslippsteknologi. Men når jeg vil satse mer kollektivt, så vil Thorsen bruke pengene på mer vei. Jeg er sikker på min strategi gir større utslippskutt.