Nyheter

Kunstig intelligens inntar arbeidsmarkedet

Norge er på full fart inn i den fjerde industrielle revolusjonen. Dette en revolusjon som tar oss i retning av mange muligheter og i løpet av kort tid vil det være mulig å oppnå det vi såvidt kunne forestille oss for 20-30 år siden. En hverdag fylt med digitale skjermer, roboter og selvkjørende biler er noen av endringene vi kan vente å se fremover.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Norges Google sjef Jan Grønbech, har tidligere uttalt at 2 milliarder jobber kommer til å forsvinne fra det globale arbeidsmarkedet. Spesifikt har han liten tro på at det vil være behov for eiendomsmeglere, piloter, regnskapsførere og sjåfører i fremtiden. For mange kan utviklingen virke skremmende. Samtidig er det også en unik mulighet for entreprenører til å tenke nytt og bygge innovative tjenester og produkter på bakgrunn av disse endringene.
 

Det store buzz-ordet innenfor internasjonal teknologi i 2016 var kunstig intelligens. De seneste årene har utviklingen innenfor denne typen teknologi eksplodert, og et godt eksempel er Amazon Echo og dens personlige assistent Alexa. Alexa hjelper deg med små gjøremål du knapt visste du trengte hjelp til. Om noen få år er det ikke utenkelig at den du samarbeider tettest med er en maskin eller robot med kunstig intelligens. Når vi først samarbeider om arbeidsoppgaver er det uunngåelig at de flyter over i hverandre, og dermed kan snart våre gamle oppgaver bli robotens oppgaver, og våre nye oppgaver bli av en helt annen karakter. De dyktigste entreprenørene og selskapene forutser disse endringene, og posisjonere seg i markedet med fremtidens løsninger.

 
Bedrifter som er i stand til å utnytte den raske teknologiske utviklingen vil få et konkurransefortrinn i forhold til konkurrenter som ikke forstår eller tør å satse på de nye mulighetene. Når vi vet at roboter og maskiner kan hente data fra titusenvis av sider på få sekunder er det åpenbart at bedriftene som kan samhandle godt med disse, vil være bedre rustet til å ta både raskere og flere rasjonelle beslutninger.
 

Et eksempel på effekten av kunstig intelligens og maskinlæring er finansselskapet Goldman Sachs. Over en lengre periode har de omorganisert sine avdelinger og implementert nye dataprogrammer for å effektivisere prosessene sine internt. Resultatene er imponerende, og nylig har de klart halvere arbeidsmengden som tidligere var nødvending for å gjennomføre store børsnoteringer. Ambisjonene innen kunstig intelligens og maskinlæring er den samme for Samlino.no. På sikt ønsker vi å skape en lynhurtig og gratis plattform som enkelt lar forbrukere sammenligne hele markedet innenfor alle relevante økonomiske produkter til nordmenn. Slike løsninger kan kun bygges i samarbeid med kunstig intelligens og maskinlæring fremover fordi dataen man henter inn fra alle tilbydere er så omfattende.

 
Dagens arbeidsmarked står ovenfor store omstillinger. På kort sikt kan det føre til at flere jobber forsvinner, men så langt har historien vist at vi alltid er i stand til å skape nye arbeidsplasser til tross for teknologiske nyvinninger. Hvilke arbeidsplasser vi kommer til å skape fremover er umulig å forutse, men det eneste som er sikkert er at de som er tilpasningsdyktig og villig til å utvikle ny kompetanse vil ha store muligheter i fremtiden.
 
 
 
 

Mer fra: Nyheter