Mens Bjørndalen (44) måtte legge opp mot sin vilje av helsemessige årsaker, kunne Marit Bjørgen (38) fortsatt. Hun avslutter endog helt på topp. Lørdag går hun avskjedsrennet i NM i Alta og det ender vel med seier det også.
Av de mange avskjedsintervjuene med henne fredag la vi oss mest merke i dette utsagnet: «Det blir ganske skremmende også».
For det har de felles, Bjørndalen og Bjørgen. De har holdt på over halve livene sine som toppidrettsutøvere. Det er dette livet de kan. Det er dette livet de har elsket. Og for Bjørndalen: Det er dette han gjerne skulle fortsatt med.
For Marit Bjørgen var det ikke slik. Hun har fått det første signalet fra sønnen Marius. Han liker ikke at hun tar på seg treningstøy (!). Hun kjente at motivasjonen for å legge ned det nødvendige arbeidet, ikke var der.
Det er tidenes største norske idrettsutøver som legger opp. Intet mindre. Derfor de kraftige reaksjonene, derfor inn med dokumentar i beste sendetid på NRK fredag kveld. Som Ole Einar Bjørndalen takket Marit Bjørgen det norske folk for støtten. Hilsningene fra hennes lagvenninner var tydelige: Marit Bjørgen har vært mye mer enn en skiløper for dem.
Vi husker de tunge sesongene med motgang. I 2006 da hun ble syk under OL, sesongene 2007, 08 og 09 da veldig lite stemte. Ville hun noen gang komme tilbake? Hun skalv av nerver foran OL i 2010 og gråt av glede da det første OL-gullet kom. Allerde da handlet mange intervjuer om når hun ville legge opp. Men hun ville i hvert fall ha med seg VM i Oslo i 2011.
Det fikk hun. Måten hun avsluttet OL-karrieren på i vinter, sa alt. 30 kilometer æresrunde der hun kunne gått med Marius i pulk.