Debatt

Kunsten å desinformere om enslige mindreårige asylsøkere

Det finnes politikere som kun er interessert i de argumentene som styrker deres egen politikk.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det finnes politikere som kun er interessert i de argumentene som styrker deres egen politikk. De har utviklet et eget talent for å avvise fakta eller bruke disse på en selektiv måte for å fremme egne interesser. Det siste skuddet på denne politikerstammen er FrPs nye innvandringspolitiske talsperson, Jon Helgheim. Vi  i Vergeforeningen Følgesvennen slutter aldri å forundre oss over hva det er mulig å komme unna med for politikere som angivelig skulle ha et spesielt ansvar for å uttale seg på en sannferdig måte. Det er svært alvorlig å bidra til villeding av allmennheten, og ikke minst når dette dreier seg om en gruppe særlig utsatte barn.

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) har nettopp lansert en viktig rapport hvor de gjennomgår 50 enkeltsaker der midlertidige opphold er gitt til enslige mindreårige asylsøkere. Blant annet tar de for seg myndighetenes forpliktelse til å vurdere hensynet til barnets beste i asylsaker. Resultatet viser imidlertid at i langt de fleste sakene nevnes rett og slett ikke barnets beste. I de få sakene hvor barnets beste tas opp, gjøres dette på en svært sparsommelig måte hvor individuelle forhold ikke omtales.

FrPs innvending mot at myndighetene ikke foretar barnets beste vurderinger i saker hvor det gis midlertidige tillatelser, har vært at NOAS ikke opererer med et representativt utvalg av enslige mindreårige asylsøkere. Ut fra dette argumentet hevder Helgheim at det her ikke dreier seg om en systemfeil. Vergeforeningen kan imidlertid bekrefte og dokumentere at NOAS funn stemmer.  Som de mindreåriges verger, får vi vedtakene til våre myndlinger tilsendt og har dermed oversikt over begrunnelsene i vedtakene. Følgende uttalelser om barnets beste eller fravær av uttalelse om barnets beste er typiske og i tråd med NOAS obervasjoner:

Vi har sett hen til at du ikke har en tilknytning til Kabul by, og de sosiale og humanitære forholdene der. Vi mener at dette ikke er forhold som tilsier at vi ikke kan begrense tillatelsen din. UDI har sett hen til at en tidsbegrenset tillatelse ikke er en varig løsning for deg, men vi mener at hovedformålet med tillatelsen veien tyngre. Formålet er å forebygge at andre barn som ikke har beskyttelsesbehov sendes til Norge. Vi mener det samlet sett er forsvarlig ut fra hensynet til barnets beste, å gi deg en tidsbegrenset tillatelse. Sistnevnte setning går forøvrig igjen i stort sett alle vedtakene.

Det faktum at barnets beste enten ikke blir vurdert eller «liksomvurdert» for enslige mindreårige asylsøkere, betyr at norske utlendingsmyndigheter misligholder FNs Barnekonvensjon artikkel 3. Denne artikkelen framhever at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger som berører barn og at alle involverte parter er forpliktet til å sikre barnet beskyttelse og  den omsorg som er nødvendig for barnets trivsel. Dette gjelder administrative myndigheter, lovgivende organer, domstoler og velferdsorganisasjoner.  Barnekonvensjonen er innarbeidet i menneskerettsloven og skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning. Når myndighetene ser bort fra hensynet til barnets beste, bryter de norsk og internasjonal lov og burde straffeforfølges for dette.

Det er nå vel dokumentert at det aldri vil være til et barns beste å leve flere år i usikkerhet og uvisshet, med flyttinger fra mottak til mottak og i konstant frykt for deportasjon ved fylte 18 år til et krigsherjet Afghanistan som er mer eller mindre styrt av terrorgrupper. De mindreårige tar alvorlig skade av dette og vi mener, som Oslos ordfører Marianne Borgen, at den norske regjering utøver offentlig tortur overfor en stor gruppe mindreårige i Norge.

Et annet mye brukt argument for å rettferdiggjøre bruken av midlertidige tillatelser, er at de mindreårige ikke har behov for beskyttelse og dermed ikke rett til å være i Norge. Med bakgrunn i de faktiske forhold, medfører ikke dette riktighet. Mange av vedtakene viser tvert imot at den mindreårige har et beskyttelsesbehov og ikke kan returnere til sitt hjemsted. I disse vedtakene framkommer det at UDI tror på historiene deres og at de mindreårige står i fare for å bli utsatt for handlinger som dødsstraff, tortur, eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling ved en retur til hjemstedet i Afghanistan. Dette er mindreårige som uten tvil ville ha fått beskyttelse i Norge før rimelighetsvilkåret ble fjernet 1. oktober 2016. Forøvrig et innstramningstiltak som flere norske jusprofessorer mener bryter med Norges folkerettslige forpliktelser.

Når Jon Helgheim uttaler seg som han gjør om enslige mindreårige asylsøkere, skaper dette mistro mot flyktninger generelt og enslige mindreårige spesielt. Er det noe vi ikke trenger mer av i dagens opphetede diskusjon, så er det dette. Vi forventer av FrPs innvandringspolitiske talsperson atskillig mer innsikt og kjennskap til situasjonen i Afghanistan og de forholdene afghanske enslige mindreårige (og voksne) flykter fra. Dette dreier seg om mennesker på flukt fra krig, tortur og forfølgelse. Nøyaktig de samme forhold som Norge sender dem tilbake til.

Mer fra: Debatt