Derfor er forskning nøkkelen i møte med den største utfordringen for menneskeheten: klimaendringer og storstilt tap av dyre- og plantearter.
Det er ingen tvil om at vi står overfor en alvorlig situasjon. Konsekvensene av miljø- og klimautfordringene merkes over hele verden. Utfordringene er særlig store i polområdene, og befolkningen i de fattige delene av verden er mest utsatt for endringen vi står oppe i. Verdenssamfunnet er på vei mot den sjette store masseutryddelsen av arter. En ny studie viser at menneskeheten har hovedansvaret for at 83 prosent av biomassen til alle ville pattedyr og halvparten av alt planteliv nå er forsvunnet fra jordens overflate. I havet har vi tapt 40% av alt liv siden 1970. Massedøden av bier i Europa påvirker pollinering. Det har en direkte innvirkning på vår evne til å produsere mat.
Samtidig dør ni millioner mennesker som følge av forurensing hvert år. Også her er det fattige og sårbare som rammes hardest. Temperaturen har steget med 1 grad celsius de siste 100 årene, og mest de siste årene.
Dette er bare noen av de konsekvensene vi kjenner til. Men naturen reagerer sent, og de fleste konsekvensene av temperaturendringene har vi ennå ikke fått føle på kroppen. Vi vet at det er viktig å få på plass klimakutt. Dessverre har vi ikke kommet like langt når det gjelder å finne løsninger på tap av naturmangfold.
Vi har lyktes før
Den gode nyheten er at vi har løst miljøproblemer før, og med stort hell!
Kampen mot sur nedbør er et godt eksempel. Professor i biologi, Dag O. Hessen, har nylig uttalt "At vi klarte å reversere denne trenden, er en av suksesshistoriene for norsk naturforvaltning og biologisk mangfold".
Og takket være en internasjonal avtale om å forby bruk av gasser som skader ozon-laget, såkalte KFK-gasser, er nå ozonlaget på vei til å restituere seg selv. Vi har altså lyktes tidligere. Står vi sammen, kan vi lykkes igjen.
Miljø- og klimautfordringene kan bare løses gjennom et globalt samarbeid. Samtidig har Norge et spesielt ansvar for – og mulighet til – å være en betydelig bidragsyter i en felles global innsats. Vi har fremragende miljø- og klimaforskere, og Forskningsrådet spiller en viktig rolle for å sikre kvalitet og relevans i kunnskapsutviklingen på området. Regjeringen vil at Norge skal være en pådriver i det internasjonale klimaarbeidet og i arbeidet med å redde verdens hav.
Regjeringen satser gjennom Forskningsrådet spesielt på forskning og innovasjon for lavutslipp i viktige sektorer som transport og jordbruk. Det vil snart gi løsninger som har effekt nasjonalt, og som er attraktive på det internasjonale markedet.
Tidligere i år lanserte regjeringen et internasjonalt høynivåpanel for en bærekraftig havøkonomi. Panelet skal ledes av statsministeren og bestå av en rekke statsledere fra hele verden. Sammen skal de skape økt internasjonal forståelse for at bærekraftig bruk av havet gir bedre miljø, men også høyere verdiskaping.
Næringslivet må gripe sjansen
Naturen har gitt grunnlaget for norsk velstand og vekst. Det kan den fortsette å gjøre også i fremtiden, men på en bærekraftig måte. Og i kampen for en bærekraftig fremtid må alle med. Næringslivet vil ha en avgjørende rolle i det grønne skiftet. Regjeringen og Forskningsrådet legger til rette for at norske bedrifter bruker de mulighetene som ligger i mål om økt bærekraft. Et nytt virkemiddel er en utlysning på 50 millioner til næringsrettede prosjekter om ansvarlig forbruk og produksjon.
For i det dystre bildet ligger også muligheter. Et bedre klimaregnskap for en bedrift kan bety lavere kostnader. Vi trenger nye produkter og tjenester som kan løse klima- og miljøutfordringer og bidra til at vi lettere kan leve med de klimaendringene vi står i og som vi vet kommer. Med andre ord bør næringslivet gjøre bærekraft til et konkurransefortrinn.
Noen av våre viktigste nyvinninger har skjedd når forskere møter utfordringer som må løses. I dette arbeidet er sentre for forskningsdrevet innovasjon viktig. Her jobber forskere og bedrifter sammen for å finne nye løsninger på kjente problemstillinger. Klima 2050 er et senter som ser på hvordan bygg-, anlegg- og transportsektoren kan sikre at den jobben de gjør i dag er bærekraftig over tid og kan bidra til klimaløsninger. For regjeringen er det et mål at utslippene fra transportsektoren skal halveres innen 2030. Vi har også et mål om fossilfri kollektivtrafikk innen 2025.
Norge har både forutsetninger og økonomi til å delta i den internasjonale dugnaden om å finne bærekraftige løsninger på miljø- og klimautfordringene. At dette i tillegg kan bidra til at Norge blir mer konkurransedyktig i det globale markedet, sørger for at dette også er en god finansiell investering.
Forskerne sitter med løsningene
Miljø- og klimaforskningen er helt nødvendig for at det grønne skiftet skal bli bærekraftig. Derfor satser regjeringen tungt på forskning.
FN har tegnet kartet med 17 globale bærekraftsmål som skal nås innen 2030. Disse legger også grunnlaget for norsk forskningspolitikk. Forskningsrådets bærekraftstrategi sier at de som søker midler må vise hvordan prosjektene kan bidra til økt bærekraft.
Miljø- og klimautfordringene krever at hele samfunnet mobiliseres i et kunnskapsløft for fremtiden. Næringsliv, offentlig sektor og sivilsamfunn må engasjeres i forskning. Vi står i en tid preget av dilemmaer. Forskningen vil gi handlingsalternativer når vi skal gjøre viktige valg på vegne av fremtidige generasjoner.
Det står det enorme verdier på spill. Når natur går tapt koster det ti prosent av verdensøkonomien årlig. De økonomiske konsekvensene blir allikevel for detaljer å regne når vi ser på de humanitære konsekvensene. Derfor må vi jobbe målrettet sammen for at vi også denne gangen skal finne løsninger gjennom forskning og innovasjon.