Debatt

Kulturturisme verdt 14 milliarder

Kulturturistene er lenge blitt neglisjert av store deler av norsk kulturliv. Nå er de endelig i ferd med å bli invitert opp på de røde løperne.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Denne uka åpnet, til reiselivsnorges store overraskelse, selveste kulturminister Trine Skei Grande Norwegian Travel Workshop (NTW) i Stavanger, årets viktigste nettverksmøte for utenlandske turoperatører som kommer til Norge for å shoppe reiseopplevelser for milliarder. Deltakelsen i år var rekordstor. Mer enn 350 norske representanter møtte turoperatører fra 30 ulike land. At en kulturminister, for første gang, fronter en av Norges viktige framtidsnæringer, gir et viktig signal ut i verden. Og til det norske kulturlivet.

Det er ingen hemmelighet at store deler av den norske kulturfiffen (og tilhørende departementsrepresentanter) lenge har satt årgangsrødvinen i halsen, når noen har ymtet frampå om at de kanskje burde gjøre seg litt mer tilgjengelige for, øh, tur-ister. Men bare bytt ut «turist» med ordet «publikum», og vips, så snakker man forbausende ofte om én og samme person. Det er det heldigvis en økende forståelse for nå. Kulturturistene sto i 2016 for rundt en tredjedel av det samlede totalforbruket for feriereisende i Norge, med 13,9 milliarder kroner, ifølge Innovasjon Norges Turistundersøkelse for 2016.

På workshopen var derfor nettverket «Museums in Norway», et nytt salgs- og markedsføringssamarbeid mellom museer i Norge, også på plass på en felles stand, for første gang. Initiativet til samarbeidet ble tatt av Nasjonalmuseet, som selvsagt ønsker å vise verden at de bare må komme for å se det nye nasjonalikonet som åpner på Vestbanen i Oslo i 2020. Da er det helt riktig å begynne å gjøre seg lekker allerede nå. På NTW deltok dessuten 13 andre norske museer, som med sine 130 avdelinger dekker en god bredde innen norsk historie, kultur, kunst, arkitektur og design. Med seg har de en helt ny, felles produktmanual, som skal friste operatørene til å legge inn flere museumsbesøk i sine Norgesreiser. I 2020 åpner også det nye signalbygget Lambda, som skal huse Munchsamlingen på nærmere 28.000 kunstverk, i Bjørvika. Og allerede neste år skal Deichman-biblioteket stå klart. Med en arkitektur og et innhold som garantert også vil stå høyt oppe på turistenes to do-liste.

2020 kan dermed bli et veritabelt brekkstang-år for å sette Norge – og spesielt Oslo – på det internasjonale kulturkartet. Og det må forberedes – nå. Det trengs også sårt. Mange norske, tradisjonelle turist- og naturperler er stappfulle i sommermånedene. Men byene og andre destinasjoner har fortsatt plass til flere. Men hvis turistene skal ha det fint her også i de andre tre sesongene, og på andre steder enn de klassiske, må vi gi dem opplevelser som svinger og smaker. Også under tak, når det regner, stormer og blåser. Og så må det holdes åpent – slik at det faktisk finnes steder å sove, spise og oppleve noe. For kommer du som turist i en norsk fjord 1. september, og alt er stengt og høstfargene drukner i drittvær, er det virkelig ikke spesielt artig å kvære på besøk.

Dette er bare noen av de mange problemstillingene som det nye samarbeidsrådet for kultur- og reiseliv snarest mulig bør ta fatt i. Deres mandat, som er et av de få konkrete resultatene av reiselivsmeldingen som kom ut i fjor, er nettopp å foreslå tiltak som kan bidra til å øke omfanget, kvaliteten og tilgjengeligheten på kulturbaserte reiselivsprodukter. Denne uka presenterte for øvrig også Innovasjon Norge de 18 medlemmene i sitt nye, strategiske råd for reiseliv. Listen ser i utgangspunktet lovende ut, med mange av de mest framoverlente stemmene i bransjen i dag. De har også fått plass til noen kulturstemmer, blant annet fra Munchmuseet i Oslo og Polaria i Tromsø – selv om de godt kunne vært enda flere. Innovasjon Norge har også nylig fått tre millioner ekstrakroner fra Kulturdepartementet, til en ny konkurranse som skal friste kulturfolket selv til å lage en helt ny form for norgesreklame, som skal lokke flere innbringende kulturturister hit.

Fakta om kulturturistene: 

Kulturturistene er mer aktive og bruker mer penger enn de øvrige feriereisende på samtlige poster utenom overnatting, spesielt på restauranter, museer, shopping og aktiviteter. De har høyest gjennomsnittlig døgnforbruk, på 2235 norske kroner (årsgjennomsnitt) mot 1715 kroner blant øvrige feriereisende. De blir lenger, og reiser oftere flere sammen.

21 prosent av de norske feriereisende ble i sommersesongen 2016 betegnet som «sentrale kulturturister», opp med sju prosentpoeng fra 2014. De har et estimert totalforbruk på cirka 3,5 milliarder kroner. Siden 2014 har sommerforbruket deres økt med nesten 135 prosent, opp fra 1,5 milliarder i 2014. Hvert reisefølge brukte om lag 48.730 kroner på ferien.

52 prosent av de utenlandske feriereisende i sommersesongen 2016 karakteriseres som «sentrale kulturturister». De har et estimert totalforbruk på cirka 5,3 milliarder kroner. Totalforbruket per reisefølge er estimert til 99.340 kroner.

Kulturturister utgjør mellom 76 og 83 prosent av de potensielle norgesturistene i de viktigste utenlandske feriemarkedene i Nord-Europa.

Kilde: Innovasjon Norges Turistundersøkelse 2016

Mer fra: Debatt