Kultur

Kulturrevolusjonen i Aftenposten er betydelig overdrevet

Beskrivelsen av ungdommens angivelige kappløp mot det politiske midtpunktet syntes å være basert på lite nyanserte meningsmålinger og en enkeltstående studie. Folkeavstemningen i 1994 ga et tydellig svar mot ønsket om "det frie kapitalmarkedet".

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Spaltisten Thorgeir Kolshus skriver i Aftenposten om en antatt «kulturrevolusjon» med bakgrunn i en sammenligning i svarene ungdom i videregående skole ga henholdsvis i 1988 og 2012 om fordeling av lønnsinntekter. At ungdommenes svar ble tolket retning av at storrederen nærmest som en selvfølge fikk en større del av fordelingen, blir av spaltisten tolket som om «kapitallogikken nå er blitt naturalisert». Jeg er mer tvilende til spaltistens generaliserende logiske slutning på vegne av norsk ungdom.

Dersom spaltisten hadde spurt ungdommen om markedets usynlige hånd og kapitalen alene ideelt sett burde regulere ungdommens muligheter for å kunne skaffe seg en egen bolig, ville den logiske slutningen høyst sannsynlig blitt annerledes. Vi opplever store skiller mellom ungdommer i forhold til de som får støtte og bistand fra mor og far, og de som ikke får slik støtte. Den første gruppen er i stand til å organisere livene sine både i forhold til hvor de kan bosette seg, hvor mye de må betale for å kunne bo og hvor mye penger de våger å bruke på et utdanningsløp.

Noe av det første Willoch-regjeringen gjorde på begynnelsen av 80-tallet var nettopp å markedstilpasse de siste delene av boligmassen som kunne gi ungdom en billig inngang til egen bolig. Enkelte markedsrepresentanter reagerer på motkulturinstitusjoner, som Husbanken og Statens Pensjonskasse med indignasjon fordi de tilbyr lavere rente på boliglån til bl.a. førstegangsetablerende.

En målsetting om lik rett til utdanning har vært en ledetråd innen utdanningssystemet her til lands. Semesteravgiftene er minimale i forhold f.eks. England. Dersom man spør norske ungdommer i dag om de hadde vært villige til å basere utdanningssystemet på markeds- og profittbasert undervisning, ville kapitallogikken høyst sannsynlig ikke være naturalisert i noen» kollektiv ryggmargsrefleks.» Det viser seg at eierne av Akademiet-skolene og Bergen Private Gymnas tok ut 18 millioner kroner ulovlig. Akademiet fikk 33,7 millioner i statsstøtte hvor omtrent 14 millioner havnet i eiernes andre selskaper.

Disse pengene skulle tilfalle elevene for undervisningsformål. Denne form for markedsstyrt tilpasningbryter både konsesjonsvilkårene og privatskoleloven, på bekostning av norske ungdommer i en sårbar situasjon. Et lite troverdig alternativ til offentlige tilbud.

Ungdom lever ikke i et vakuum her i landet. Vender vi blikket mot internasjonale forhold, vet vi at de mest sosialt dysfunksjonelle samfunnene scorer systematisk dårligere innenfor sosiale forhold enn samfunn preget av mindre ulikhet og fellesskapsløsninger. Samfunn basert på nærmest total kapitallogikk som USA og Storbritannia sliter enormt med helse- og sosiale problemstillinger. I motsatt ende av skalaen finner vi flere nordiske land og Japan. Jfr: Hamilton, Martin og Ventura (2007), National Vital Statistics Report.

Her i landet har vi foreløpig ikke sett antydninger til det som har skjedd i Husby i Sverige. Dersom finanskrisa slår inn her i landet med adskillig høyere arbeidsløshet blant ungdom med melfølgende marginalisering av større ungdomsgrupper, vil vi sannsynligvis ikke oppleve noe felles kappløp mot sentrum, heller mot en polarisering mellom ungdomsgrupper. Problemet med en kommende blå regjering er at vi i en slik situasjon, ikke vet om de vil sende opprørspolitiet på ungdommen eller om de vil være villige til fortsatt å satse offentlige kroner på å utjevne og integrere ungdommer. De blå partiene anser Margaret Thatcher som en ideologisk lederskikkelse hvor sammensatte samfunnsproblemer ble privatisert og forsøkt «løst» med køller og politihester. Foreløpig ser det ut til at høyrebyrådets ønske om OL-søknad for Oslo er eneste tanke for en videre opprustning for Groruddalen. Selv er jeg optimistisk i forhold til påstandene om ungdommens dannelse. Jeg opplevde at flere ungdommer for noen dager siden reiste seg opp og overlot sine sitteplasser til eldre passasjerer på T-banen til Ellingsrudåsen. En medpassasjer fra Makedonia berømmet ungdommene som gode eksempler til etterfølgelse. En liberalindividualistisk tankegang tilpasset en mer egosentrisk situasjonsforståelse ville medført at pensjonistene hadde blitt stående på skrøpelige ben.

Venstresiden har høyst sannsynlig fremdeles fortsatt et adskillig større potensiale for fellesskapsløsninger her til lands enn det inntrykket Thorgeir Kolshus gir inntrykk av. Spørreundersøkelser viser jo at det fremdeles er et godt flertall for likhetsløsninger i forhold til sosiale- og utdanningsspørsmål i befolkningen. Vi må anta at sansen for like og rettferdige løsninger fortsatt er stor, også blant ungdommen.

Alf Jensen

Mer fra: Kultur