Innlegget er skrevet isamarbeid med Monica Mæland, næringsminister
Når vi drar på ferie, ønsker vi å dele opplevelser med familien og vennene våre. Turister spør i større og større grad etter kulturopplevelser når de velger hvor de vil reise.
Turistenes ønske om flere aktive opplevelser representerer et betydelig større verdiskapingspotensial enn det Norge frem til nå har klart å realisere.
Det er altså gode grunner til at kunst og kultur skal ha en stor plass i utformingen av fremtidens reiseliv. I regjeringens reiselivsmelding løftes kunst og kultur for første gang frem som en sentral satsing. Meldingen inneholder konkrete tiltak for å inspirere til økt samarbeid mellom kultur og reiseliv.
I Norge har naturen alltid vært det naturlige trekkplasteret for turister; Fjord, fjell, midnattssol og nordlys. Kulturaspektet har ofte dreid seg om kulturminner, tradisjonsmat, folkemusikk og bunader. Dette er det viktig å vise fram. Men vi har mye mer å by på!
Kulturfeltet er levende og mangfoldig. Kulturfeltet er skapende og utøvende kunstnere, materielt og immaterielt, kulturarv og samtidskunst, profesjonell og amatør, store og små. Om det er festpillene i Bergen, Dyreparken i Kristiansand, Nasjonalmuseet i Oslo eller kulturarven på Røros.
Dette bør også turistene som kommer til Norge få nyte godt av, slik nordmenn oppsøker Mona Lisa i Louvre i Paris, arkitekturen i Roma, musikalene i London og teater i New York.
Kulturdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet skal lage en strategi for kultur og reiseliv sammen med sentrale aktører i sektorene. Det skal oppnevnes et næringsråd for kultur og reiseliv. Målet er å styrke samarbeidet mellom reiselivet og aktører i kultursektoren og -næringen, og økt gi verdiskaping begge steder. Og vi vil utrede muligheten for å en digital arrangementskalender om hva som skjer i kultursektoren.
Kulturaktørene må nå et større publikum og utvide sitt inntektsgrunnlag. Og reiselivsaktørene kan styrke produktene sine og tiltrekke seg nye, kresne kundegrupper.
Rundt om i hele landet arrangeres det hver dag flotte kulturarrangementer der lokale arrangører ser kultur, næring og reiseliv i sammenheng.
Et eksempel på god kombinasjon av kultur og turisme er konsertene i Ishavskatedralen i Tromsø om sommeren. Kirken arrangerer tre konserter daglig. Disse holdes av ulike musikere og sangere. I 2015 var det over 100.000 besøkende i kirken.
Også store idrettsarrangementer trekker turister. Finnmarksløpet er et godt eksempel. Løpet har gått fra å være noe for helt spesielt interesserte til å bli en av landsdelens største idretts- og kulturbegivenheter. Og ikke minst kan tv-dekningen også sørge for større oppmerksomhet om regionen.
Et annet eksempel er Arctic Race of Norway. Med lokale initiativ og stå på-vilje har Arctic Race i løpet av noen få år blitt et topp internasjonalt sykkelritt. Slik arrangementsturisme fins det potensiale til mange flere steder i landet vårt. For å gjøre dette enda mer synlig vil regjeringen utarbeide en nasjonal arrangementsstrategi for hvordan Norge kan tiltrekke seg internasjonale idretts- og kulturarrangementer.
Norge har også et annet stort fortrinn i tillegg til storslått natur og kunst og kultur av høy kvalitet.
Vi er nemlig digitale pionerer. Kulturnæringen ble tidlig digitalisert. Dette kan reiselivsnæringen dra nytte av.
Digitalisering gjør det enkelt å koble sammen produkter og formidle hva man har å tilby i et internasjonalt marked med sterk konkurranse.
Mulighetene ligger der. Nå må aktørene komme sammen og utnytte mulighetene som finnes. Vi vil gjerne hjelpe til med å styrke kontakten mellom kultur og reiseliv, de kan nok trenge drahjelp noen ganger. De to sektorene kan ha ganske ulike utgangspunkter på noen områder – for eksempel når det gjelder økonomitenkning og når det gjelder vurdering av kvalitet. Vi er overbevist om at de sammen kan finne veien til kundene og publikummet på en måte som både reiseliv og kulturen tjener på.