I lørdagens utgave av Dagbladet( 16.mars ) er avisens Kultursider viet temaet "Slik ble superkjendisen Tone Damali skapt'. Da jeg leste Dagbladets fremstilling av en superkjendis tilsynekomst i eteren, slo det meg hvor tydelig denne fortellingen på en rekke sentrale områder gjentar Bibelens gammeltestamentlige og arketypiske fortelling, tilpasset vår egen tid. På veien fram til dagens fortelling har det dog foregått et interessant rollebytte: I Dagbladets 'store fortelling' har manager David Eriksen inntatt selve Guds rolle i skapelsesprosessen mens Tone Damali først og fremst fremstilles som det medgjørlige, formbare stoffet, selve materien, som det pustes nytt liv inn i. Fra å være en jordnær , uskyldig sogndalsjente, fortelles det om hvordan hun på strategisk og svært målrettet måte blir formet om til superkjendis og moteprinsesse. Den nye skapelsesberetningen adskiller seg imidlertid en smule fra den arketypiske, gammeltestamentlige på noen vesentlige områder. Det fortelles at Bibelens naturgud,Jahve, kun trengte en knapp uke på å fullføre sitt planmessige skaperverk der verden og alt dens mangfold av liv og røre, ble til på Hans livgivende ord. I avisens fortelling om hvordan Tone ble skapt om til en superstjerne i universet, kommer det frem av hennes møysommelige tilblivelseshistorie, at hun og hennes manager har arbeidet hardt og målrettet over mange år før dagens superprodukt lyser opp i all sin vakre stjerneglans. I følge Se og Hør-redaktøren Ellen Arnstad, har "Tone Damali bygd karrieren - stein på stein - på en imponerende måte." For å sitere Dagbladets kulturstoff direkte, sier avisen videre: "Hun(Tone) har gjort det blant annet med bruk av sosiale medier, men med manageren Eriksen, som var den som virkelig så at Tone var en uslepen diamant, skriver Arnstad i en e-post til Dagbladet." (Vel,- en uslepen diamant er kanskje ikke akkurat det medgjørlige stoffet jeg assosierte med Tone i begynnelsen av min artikkel!). Videre forteller Dagbladet om det mysommelige og strategisk gjennomtenkte arbeid som produsent Eriksen og produkt Tone sammen har utarbeidet på veien mot stjernehimmelen. De har systematisk bare valgt å fremstille Tone i reklamekampanjer som kler henne som hånd i hanske. Hun har latt seg fremstille akkurat sånn passe sexy, passende frittalende og passe politisk umælende, akkurat slik som masseindustrien og media ønsker seg et ferdigslipt produkt fremstilt på markedet, i hvertfall hvis produsenten skal ha håp om å kunne selge godt. Under overskriften "Sexy -passe sexy" står det å lese at "Hun (Tone) har bydd på seg selv på en naturlig måte. Hun er elsket av Se og Hør sine lesere, sier Arnstad". Det var beroligende å høre fra høyeste hold på kulturfronten. Godt å vite at hun kan den gamle kunsten med å " by på seg selv", men "på en naturlig måte"! I Bibelens GT får vi imidlertid ikke høre noen beretning om at forholdet mellom Adam og Eva noensinne tok slutt. Den tragiske adskillelsens vi får høre om i Skapelsesberetningen er knyttet ene og alene til syndens eple og til konsekvensene av det å spise forbuden frukt. Adam og Eva ble for alltid utstøtt av paradisets hage, og sammen måtte de fra den dag av arbeide hardt for føden med blod, slit og tårer som konsekvens for å overleve sammen. I Dagbladets nye skapelsesberetning får vi derimot høre at det nå er slutt på kjendisforholdet mellom superstjernen Aksel Hennie og Tone Damli. Siden det har gått noen tusen år siden den første skapelseshistoriens tilblivelse og dagens nye dukket opp i lørdagens Dagbladet, ser vi at den nye på betryggende og eksemplarisk måte, følger opp de moderne trender i samfunnet: Den nye moten på dagens supermarked er jo å inngå stadig nye parforhold før de like 'overraskende' avsluttes akkurat i tide, slik at kulturindustrien kan få tilsig av nytt og spennende stoff å tilby sine lesere. Og,- på samme måte som vi aldri går lei av å høre den GT-skapelsesberetningen om og om igjen, later det til at massemedia aldri går lei av disse mytiske gjentakelseene der Dagbladet og Se og Hør står i bresjen. "Vi har hatt en langsiktig plan", sier David Eriksen. Han forteller at hans produkt har vært svært samarbeidsvillig hele veien fra Sogndal til lysende stjerne i eteren: " Hun har vært en fantastisk lagspiller og er sitt ansvar bevisst. Hun gir seg ikke før det er godt nok, og tar ingenting for gitt, sier Eriksen". Jeg liker denne nye vrien i Dabladets fortelling: Mens Adam og Eva stort sett begge er fremstilt som passive brikker i Guds skapelsesberetning, ser vi i den postmoderne utgaven av fortellingen en tydelig endring i konseptet. Eva (Tone) er blitt en aktiv samarbeidspartner med Jahvé(Eriksen) om selve fremstillingsfasen mot det endelig, ferdige produkt. Og, - hun sies å være seg sitt ansvar bevisst. Det klinger som bjeller i mine følsomme ører. Dette tyder på at likestillingsprosessen mellom kvinne og mann nå har trengt dypt inn i vår moderne utgave av Genesis. Denne trenden gleder meg som mangeårig (og renhåret!) tilhenger av den pågående kvinnedrigjøringsprosessen rundt omkring i verden. Dagbladets kulturside slår videre fast, at: "Kjendisbegrepet har forandret seg. Tidligere måtte man ha prestert noe, som for eksempel som idrettsutøver, mens kjendissfæren i dag er mer demokratisert. Det henger sammen med økningen av realityprogram, opplyser trendanalytiker Ståle Økland til Dagbladet". En slik opplysning synes jeg er svært tiltalende. Mens man tidligere i hvertfall i det minste måtte skape et selvstendig 'kunstnerisk' produkt for å oppnå en status som kjendis, later det til at 'kunsten' nå først og fremst dreier seg om arbeidet med å fremstille seg selv som endelig produkt og salgsvare på markedet. Ifølge Dagbladet får vi i tillegg vite, at vi kan takke demokratiet og demokratiseringsprosessen i samfunnet for at vi har fått denne lykkelige, nye vendingen i vår skapelsesfortelling! Jeg ønsker med dette å takke Dagbladet for nok en spennende lørdagsartikkel med godt og leseverdig kulturstoff, og jeg ser, til min store glede, at avisen fortsatt er opptatt av å formidle de store åndelige fortellingene, slik Dagbladet har gjort som en ledende institusjon på kulturfronten i Norge fra midten av forrige århundre frem til dagens engasjement i kulturformidling av høy klasse. Vi snakker jo faktisk om Dagbladets utrettelige opplysningsarbeid, der de store idehistoriske linjene trekkes mellom fortellinger som har vært med på å prege vår europeiske kultur fra skapelsens morgen frem til idag. Ære være Dagbldet for det. Slike store hovedinnslag i n n e i avisen gjør, synes jeg, at vi bør kunne være litt mer overbærende og tolerant med Dagbladets ofte kritiserte forside. Kulturstoffet inne i avisen synes jeg på mange måter rettferdiggjør den noe mer glorete og prangende forsiden som de etterhvert har lagt seg til med i avisen. Dagbladet skal jo også kunne selges, må vite. Da kan avisen selvfølgelig ikke b a r e tenke på formidling av åndelige verdier og godt kulturstoff. Noe må jo også være salgbart!