Kuldeperioder bekrefter drivkraften bak drivhuseffekten

Intens kulde oppstår på klare vinterdager, når det ikke er skyer som bremser bakkens varmetap. Dette varmetapet er i form av infrarødt lys som skyene forhindrer i å slippe ut til verdensrommet.

Vi ikke kan se infrarødt lys med våre øyne, men vi kan føle dette lyset som varme når det kommer fra en varm peis.

Høytrykk skaper ofte klar himmel som vi forbinder med vinterkulden. Men når luften blir kaldere, klarer den ikke å holde på vanndampen. Fuktigheten forbundet med vanndampen faller ut, og danner rim og frost på bakken og på vegetasjon.

Virkningen av nedsatt fuktighet er en drivhuseffekt satt i revers. Det er en lokal effekt av de samme fysiske prosessene som styrer det globale klimaet. Vanndamp (H2O) er en drivhusgass på linje med CO2, men enda mer effektiv.

En stor forskjell mellom de to gassene er at vanndampen varierer i mye større grad fra sted til sted og over tid. Vanndamp er en del av vannets kretsløp, og blir omdannet til skyer og regn. CO2, derimot, er mye mer jevnt fordelt og holder seg i luften over lengre tid.

Kulden forsterker seg selv ved at kaldere luft blir tørrere, og mister noe av sin evne til å holde igjen varmen. Det kan fortsette til luften er helt tørr.

Men kald og tørr luft er også tyngre enn varm og fuktig luft. Kald luft samler seg i dalbunnen, der den legger seg og skaper fenomenet som på meteorologi-språk kalles for 'inversjon'.

Er det blitt kaldere i de siste årene? Ikke i Oslo, i følge målingene fra Blindern. Andre steder viser lignende statistikk, men har ikke så komplette måleserier.

Den blå kurven i bildet ovenfor viser den kaldeste temperaturen som er målt hvert år, og det har vært en god del kaldere før. Den røde kurven viser antall dager med en minimumsteperatur lavere enn -10C. Også den den viser at det var flere kalde dager før.

Sprengkulda oppløser seg når vind og bevegelse blander luft fra ulike lag eller frakter inn fuktig luft fra andre hold. Det skjer når høytrykket svekkes eller flytter på seg.

Vinder og luftmasser høyere oppe i atmosfæren styrer høy- og lavtrykk, men de kan også påvirkes av havtemperaturer og havis.

Jordens middeltemperatur er et resultat av en likevekt mellom energien som jorden mottar fra solen og det den avgir til verdensrommet. På samme måte som skyer og vanndamp bremser bakkens varmetap, påvirker de måten jorden avgir sitt overskudd av varme.