Det har kommet flere bøker den siste tida som en kan tenke at ville skape stort engasjement. Men glem Listhaug, Ap-bråk, Sandberg og Hareide en liten stund. For det er den nye utgaven av «Håndbok for helsestasjoner 0–5 år» som har engasjert 90.000 lesere på dagsavisen.no denne uka. Eller rettere sagt: Det er et avsnitt i denne boka, som handler om spedbarn og søvn, som har vekket sterke reaksjoner.
Les om boka her: Omsorgssvikt i statens regi
For dem som har lest sin dose om babysøvn på nett, gjerne i ulike Facebook-grupper, så er kanskje ikke engasjementet så overraskende. Meningene blant fagfolk og foreldre er delte, og tidvis er tonen voldsomt krass når strategier for søvn diskuteres i ulike nettfora. Skal man sove sammen med barnet? Skal barnet få amme så mye det vil på natta? Eller skal man lære barnet å sove selv på natta? Vi kommer aldri til å bli enige. Barn er forskjellige, og hver enkelt forelder er ekspert på sitt eget barn. Det gjør det vanskelig å være fagperson som skal gi råd til småbarnsforeldre. Det er lett å trå veldig feil.
«Jeg er dypt rystet som mor, som menneske, som sosialantropolog og som pedagog». Lektor og sosialantropolog Tonje Jacobsen-Loraas skrev innlegget i Dagsavisen om helsestasjon-boka etter at et bilde av et avsnitt fra boka hadde blitt delt rundt omkring på Facebook. I avsnittet vises det til en barnelege som har hevdet at barns medfødte behov for kontinuerlig kroppskontakt med mor passer dårlig inn i vår kultur. Legens råd er at fagfolk på helsestasjonene må motivere og styrke foreldre slik at de unngår å få dårlig samvittighet. Selv om barnet, ifølge legen, er skapt til å sove sammen med mor de første leveårene, bør altså foreldre oppfordres til å la barnet sove for seg selv.
«Skremmende lesning». «Er dette en håndbok fra 50-tallet», var blant reaksjonene i kommentarfeltet til Jacobsen-Loraas sitt innlegg. Hvordan kan dette være del av kunnskapsgrunnlaget for helsestasjonene, undrer mange seg. Jacobsen-Loraas fikk svar fra en av forfatterne av helsestasjonshåndboka, Nina Misvær. Hun uttaler seg ofte om temaet spedbarn og søvn i mediene, og har blant annet skrevet boka «Sove hele natten», som mang en søvndesperat forelder har tydd til for råd.
«Helsesøstre anbefaler aldri at barn skal ligge og gråte uten noen form for trøst,» understreker Misvær. Hun påpeker også i sitt svar at den ene referansen som har provosert så mange er blant en rekke ulike perspektiver i boka. Det er nemlig ikke slik at helsestasjonene har noen oppskrift for veiledning av foreldre om søvn, skriver hun.
Så da er vi like langt. Og vi kommer nok heller ikke stort lenger. Det finnes ingen fasit for hvordan babyer sover best, selv om mange ønsker seg det, og selv om noen hevder at de har funnet nettopp det.
Selv har jeg ligget musestille med hofta nesten ute av ledd i time etter time ved siden av en baby med lett søvn. Jeg har gått fram og tilbake med ham foran en kjøkkenvifte som virket beroligende. Jeg har stått utenfor en lukket soveromsdør og vurdert hva som kan være forskjellen på testing av grenser eller ordentlig gråt. Jeg har googlet, spurt helsestasjonen og diskutert med venner. Jeg har ikke blitt klokere av noe som helst. En dag var det plutselig ikke vits i å forske mer, for det ordnet seg. Det var bare tålmodighet som skulle til.
Psykolog: Småbarn trenger foreldre med overskudd
Ønsket vårt om et enkelt svar på mysteriet babysøvn er imidlertid blitt grunnlaget for en lukrativ industri. Betalingsviljen er stor når håpet om svar og etterlengtet søvn kan skimtes. Det finnes haugevis av bøker, apper og nettsteder der du kan betale for å få vite hvorfor babyen ikke sovner, eller hvorfor den er i dårlig humør i perioder. Du kan kjøpe gjenstander som spiller av gode «sovelyder», du kan kjøpe en egen pose som snøres rundt babyen så den ligger stille, du kan kjøpe dukker med innebygde hjerteslag, eller lavendelspray til puta. Juvenile Products Manufacturers Association har anslått den globale babysøvnindustrien til å omsette for mer enn 325 millioner dollar i året.
En kynisk industri som spiller på foreldres usikkerhet, kan man tenke. Men om en soveugle med vibrasjon fungerer, så for all del, hvorfor ikke? Pengene foreldre er villige til å bruke er likevel tegn på at mange sliter. Å få livet med en ny baby til å fungere er vanskelig. Slik har det alltid vært. Men kravene vi stiller til oss selv om alltid å mestre, alltid å ha det riktige svaret, og samtidig gå hardt ut mot dem som er uenige, er en dårlig kombinasjon med å være forelder.
At diskusjonen om babyer og søvn blir så betent som den tidvis er, vitner om hvor høye skuldre dagens foreldre egentlig har. Selv om det kanskje ser ut som om alt er under kontroll. Derfor trenger vi helsestasjoner med personell som evner å støtte foreldre gjennom vanskelige faser, og som hjelper foreldre til å følge sin egen magefølelse, framfor å tvinge på dem råd som virker helt feil. Temperaturen i debatten rundt babysøvn, samt den oppadgående babysøvn-industrien vitner om at landets helsestasjoner har en vei å gå. Da er det veldig bra at en diskusjon om deres kunnskapsgrunnlag engasjerer så mange.