KrF-reality

Den siste uka har jeg flere ganger tatt meg selv i å savne direktesendingene fra KrFs fylkesårsmøter.

Ja, jeg kommer til å savne den kortvarige, men svært så underholdende politiske realityserien «KrF minutt for minutt».

Det var særlig de siste dagene før landsmøtet 2. november at denne KrF-serien tok seg kraftig opp. Hver ettermiddag når jeg kom hjem fra jobb, hadde jeg gjerne minst tre livesendte fylkesårsmøter å følge med på fra sofaen. Spent sjekket jeg TV 2, NRK2 eller VGTV: Hm, hvilke fylkesårsmøter står på programmet i kveld, tro? Østfold, Vestfold, Akershus? Kjør på!

For meg ble «KrF minutt for minutt» den perfekte miks av politisk realityshow og sakte-TV, der hver «episode» ble avsluttet med en spennende avstemning. Jeg syns denne serien hadde alt: Politisk dramatikk, heftige følelser, prinsipielt alvor, iblant gode formuleringer og replikker, frivillig og ufrivillig komikk, og ikke minst: Mange, mange mennesketyper, som vandret opp og ned fra talerstoler. Der kom milde, preste-lignende, skarrende menn som tydelig vegret seg veldig for å kaste «Errna», engasjerte unge jenter og gutter med KrFU-buttons og klare venstresympatier, godt voksne bibliotekar-aktige damer med sjal og pannelugger og flammende innlegg, enten mot abortloven, eller for Knut Arild Hareide.

Jeg ble liksom ikke lei av å studere ansikter og høre innlegg. Selvsagt var det ekstra artig hvis noen kom med spesielt treffende bibelreferanser og Jesus-vitser, eller plutselig ga seg til å lese hjemmesnekrede dikt. Men jeg likte også de litt kjedelige, langdryge hverdagsinnleggene. Da ble det mer sakte-TV, og jeg kunne slumre litt der på sofaen.

Så kom landsmøtet, som jo ble en høydramatisk sesongfinale. Da måtte jeg fram med kleenexen et par ganger: Selvsagt da partilederen annonserte at han kom til å gå av, men også da nestleder Bollestad holdt sin fortvilte, gråtkvalte appell til begge sider i borgerkrigen: «Me må holde saman!» Jeg må si den opptredenen var en Emmy-nominasjon verdig.

Men nå er KrF-serien min tatt av skjermen, og alt føles tomt og stille. Nå håper jeg bare på flere serier av denne typen. Hva med å direktesende alle landets fylkesårsmøter? Gjerne kommunestyremøtene også? Jeg skjønner jo at det som ga den KrF-serien nerve, var at en regjerings liv sto på spill. Men man kunne jo lagt opp en til en dramatisk setting som kulminerer med kommune- og fylkestingsvalget neste høst. Vi hadde nok trengt en hel TV-kanal til dette. «Demokratikanalen» kunne den hete.

Nå går det jo allerede en amerikansk realityserie direkte fra Det hvite hus. Men jeg klarer ikke helt å like han bølla de har i hovedrollen. Takke meg til en litt søvnig kommunestyresending fra Rælingen.


nyemeninger meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!