Debatt

KrF-reality

Den siste uka har jeg flere ganger tatt meg selv i å savne direktesendingene fra KrFs fylkesårsmøter.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Ja, jeg kommer til å savne den kortvarige, men svært så underholdende politiske realityserien «KrF minutt for minutt».

Det var særlig de siste dagene før landsmøtet 2. november at denne KrF-serien tok seg kraftig opp. Hver ettermiddag når jeg kom hjem fra jobb, hadde jeg gjerne minst tre livesendte fylkesårsmøter å følge med på fra sofaen. Spent sjekket jeg TV 2, NRK2 eller VGTV: Hm, hvilke fylkesårsmøter står på programmet i kveld, tro? Østfold, Vestfold, Akershus? Kjør på!

For meg ble «KrF minutt for minutt» den perfekte miks av politisk realityshow og sakte-TV, der hver «episode» ble avsluttet med en spennende avstemning. Jeg syns denne serien hadde alt: Politisk dramatikk, heftige følelser, prinsipielt alvor, iblant gode formuleringer og replikker, frivillig og ufrivillig komikk, og ikke minst: Mange, mange mennesketyper, som vandret opp og ned fra talerstoler. Der kom milde, preste-lignende, skarrende menn som tydelig vegret seg veldig for å kaste «Errna», engasjerte unge jenter og gutter med KrFU-buttons og klare venstresympatier, godt voksne bibliotekar-aktige damer med sjal og pannelugger og flammende innlegg, enten mot abortloven, eller for Knut Arild Hareide.

Jeg ble liksom ikke lei av å studere ansikter og høre innlegg. Selvsagt var det ekstra artig hvis noen kom med spesielt treffende bibelreferanser og Jesus-vitser, eller plutselig ga seg til å lese hjemmesnekrede dikt. Men jeg likte også de litt kjedelige, langdryge hverdagsinnleggene. Da ble det mer sakte-TV, og jeg kunne slumre litt der på sofaen.

Så kom landsmøtet, som jo ble en høydramatisk sesongfinale. Da måtte jeg fram med kleenexen et par ganger: Selvsagt da partilederen annonserte at han kom til å gå av, men også da nestleder Bollestad holdt sin fortvilte, gråtkvalte appell til begge sider i borgerkrigen: «Me må holde saman!» Jeg må si den opptredenen var en Emmy-nominasjon verdig.

Men nå er KrF-serien min tatt av skjermen, og alt føles tomt og stille. Nå håper jeg bare på flere serier av denne typen. Hva med å direktesende alle landets fylkesårsmøter? Gjerne kommunestyremøtene også? Jeg skjønner jo at det som ga den KrF-serien nerve, var at en regjerings liv sto på spill. Men man kunne jo lagt opp en til en dramatisk setting som kulminerer med kommune- og fylkestingsvalget neste høst. Vi hadde nok trengt en hel TV-kanal til dette. «Demokratikanalen» kunne den hete.

Nå går det jo allerede en amerikansk realityserie direkte fra Det hvite hus. Men jeg klarer ikke helt å like han bølla de har i hovedrollen. Takke meg til en litt søvnig kommunestyresending fra Rælingen.

Mer fra: Debatt