Debatt

Kraft suse!

Er det bare bronkitten min, eller suser det overalt?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det suser i hodet. Jeg har bronkitt på femte uka og drar inn og ut på legevakt og fastlegekontor med hele familien for å få dopet jeg trenger for å komme meg gjennom suset fra lungene og i ungene. Alle hoster, fra knærne og opp, sier legene. Den skal visstnok vare i 100 dager leser jeg på nettet der de anbefaler å holde seg borte fra folk, drikke 15 liter vann om dagen og spise mørk sjokolade, mens du slurper i deg fire ulike typer te. De anbefaler først antibiotika. Er ikke helt Nesodden heller, de sidene jeg leser.

Jeg hoster inn i armen, jeg svimler og brekker meg. Jeg lurer på om jeg rekker å bli frisk så jeg kan ta influensavaksine. Man bør være frisk for å ta den, sies det. Nå er det en skokk med skeptikere til vaksiner der ute, så det vil være en haug med sprøyter igjen til meg når jeg har hosta meg ferdig. Aftenposten skriver at bare 13 prosent av befolkningen tar vaksinen. Folk vil heller dø enn å ikke være kvinne nok til å snørre ned resten av det åpne kontorlandskapet før det er for seint.

Vi er jo ikke redde for snøen engang i Oslo, selv om den denne uka ble meldt sett rett ved Nordmarka. Vi driter i snørr og snø. Vi fyker rundt i kollektivfeltet i Teslaer på sommerdekk, selv om Elon Musk har fått milliardbot og tjent milliarder på nytt ved å skrive twittermeldinger i marihuanarus eller salgsrus, alt ettersom hvordan du leser det.

Det suser i el-biler, mens resten av landet klikker i bompengeringkøer. I Tromsø har de regnet ut at oljefondet har inntekter som kan betale alt av bompenger i løpet av fire dager. Det må ha sust noe kraftig i kalkulatoren da de regnet ut akkurat det. Oljefondet burde betale frustrerte togpendlere for tapt arbeidstid i så fall, selv om NSB er gode på å framstille togkupeen stille og rolig, er det visse grenser for hvor rolig det skal gå for seg. Oslo-Bergen går saktere enn på 60-tallet visstnok. Det suser ikke av gårde, akkurat.

Les også: «Det er ikke Skavlan det er noe galt med. Det er TV 2»

Men det suser i Bergen, eller nærmere bestemt gamle Dale fabrikker. Og på Hønefoss suser det. Bitcoinene lages i disse nedlagte fabrikkene og Kryptovault kjører full guffe med sus hele natta, til alle naboers frustrasjon. Tenk deg å bo med kontinuerlig sus i hagen og i hue fordi verden vil ha kryptovaluta! Min bronkitt kan bare holde kjeft.

Det suser i kraftselskapene. Alt dette regnet må jo gi oss billigere strøm? Når enhver Dagsrevyen-reportasje handler om demninger som brister eller hull i veier som fylles? Nettselskaper går med milliardoverskudd og blir tatt på senga hvert år når trær suser over ende på høsten og detter over linjene i traseene de har hatt ansvar for å rydde gjennom den salige sommeren. Men kanskje de ikke rakk fram. Siden all tungtransport suser på veiene og ikke lenger på toglinjene eller på sjøen.

Fem lastebiler i minuttet suser forbi trafikkregistreringsstasjonen Solvik Ramstad på E18 i Bærum. Jeg må bestille mindre på nettet, så ikke Post Nord leverer en bitteliten pakke til meg på døra bare fordi jeg er lat og ikke går og kjøper bøker i bokhandelen. Men det suser i lungene, så det er hundre ganger lettere å få alt på døra. Til og med rottefangere får jeg på døra siden jeg har årsabonnement og de har døgnåpen service. Det suser i veggene, mus og rotter er flinkere til å huske på at frosten kommer enn at jeg husker å ringe dekkhotellet. Rottefangerne kommer susende til meg, det er lite de kan gjøre annet enn å sette opp en boks i kjelleren som lager en susende lyd bare rotter hører, så de holder seg unna.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Livet er langt, lykken er kort, salig er den som tør give det bort, nynner jeg på vei opp kjellertrappa, etter at Kim Larsen måtte gi bort livet. Han virket som han levde et lykkelig dansk og usunt liv. Bronkitten min blir tåpelig å klage over når andre dør av kreft. Selv om jeg har langt igjen på sutreskalaen.

Sutreskalaen har fått et toppunkt med Brett Kavanaugh som sjefssutrer over Trump. Selv om det har vært deilig å snakke om andre enn bare Donald Trump, skjønner man ikke helt hva som skal til for å få disse hvite reaksjonære mennene til å suse opp karrierestigen uansett motgang. Det er som om de har en hemmelig kode andre politikere ikke innehar. Når du ser Kavanaughs sipping, sinne og svetting på TV, blir ikke det å lese om Jonas Gahr Støre og Knut Arild Hareides hemmelige samtaler om å hoppe sammen til venstre en page-turner. Det ser mer ut som to trøtte menn har gått i skogen og ikke hatt noe annet å gjøre enn å finne en måte å klamre seg til makta på, uten helt å skjønne hvorfor alle rømmer fra dem.

Hvem vet, kanskje kraften fra KrF kan gi Arbeiderpartiet så mye energi at de får dempet høyrebølgen og sette makt bak et folkelig krav om at det er det offentlige som helst burde styre kraftpriser og ikke et vilt marked der sånne einstøinger som Einar Aas får gå maniac, og folk begynner å regne ut hvor mange dager oljefondet hadde brukt på å betale strømmen vår.

Mer fra: Debatt