Nyheter

Kosthold i tråd med EAT-Lancet-rapporten vil gi bedre selvforsyning og folkehelse i Norge

Flere rapporter både fra Agrianalyse, NIBIO, Nordisk Ministerråd og Universitet Nord viser at det er potential for å dyrke mer plantekost for mennesker i Norge, og at det å dyrke mer plantekost og mindre husdyrôr dessuten vil gi oss mer mat og bedre selvforsyning .

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Flere rapporter både fra NIBIO, Nordisk Ministerråd,  Agrianalyse og Universitet Nord viser at det er potensial for å dyrke mer plantekost for mennesker i Norge, og at det å dyrke mer plantekost og mindre husdyrfôr dessuten vil gi oss mer mat og bedre selvforsyning. Allikevel kommer Christian Anton Smedshaug fra Agrianalyse – en etat som eies av Norsk Landbrukssamvirke  og Norges Bondelag, altså norsk kjøtt- og meieriindustri, – med gamle, utdaterte myter.

Smehaug mener at den ferske rapporten til EAT/Lancet – en av verdens største kunnskapsoppsummeringer, utgitt av verdens ledende forskere, og publisert i et av de mest seriøse, fagfellevurderte vitenskapelige tidsskrifter – forvirrer.  Sannheten er vel snarere at det er Smedshaug selv som forvirrer. På vegne av norske kjøtt-, egg- og meieriprodusenter, fremmer han myten om at det å produsere mindre kjøtt- og melk, av hensyn til klima, kan føre til dårligere matforsyning og matsikkerhet i Norge.

Rapporten Økt matproduksjon på norske arealer viser at dyrkning av erter og bønner, som er sunne proteinkilder, kan mangedobles i Norge. Samtidig viser tall fra LMD/regjeringen.no at 90 % norsk dyrket jord i dag brukes til å dyrke husdyrfôr, og derav to tredjedeler av de beste norske matkornarealene. Det er også viktig å huske at Norge legger beslag på store jordbruksarealer i andre land, blant annet Brasil, og importerer enorme mengder soya og andre proteinvekster årlig til bruk i kraftfor for norske husdyr. Smedshaug unnlater å nevne at denne soyaimporten alene kunne dekket proteinbehovet til alle nordmenn i ett år.

Selv hvis Smedshaugs analyse og spådommer hadde stemt med virkeligheten, er det likevel ingen tvil om at dagens høye inntak av kjøtt og meieriprodukter, hovedkildene til mettet fett i norsk kosthold, bør reduseres av hensyn til folkehelsen.

Vi kan ikke la hensyn til norsk kjøtt og meieriindustri gå på bekostning av nordmenns liv og helse. Kjøtt er verken nødvendig næringsmessig eller helsemessig, spesielt ikke i de mengder som spises i dag.

Det er tidligere godt dokumentert, og nå også bekreftet av EAT Lancet, en av verdens største kunnskapsoppsummeringer, at et plantebasert kosthold, med betydelig mindre mengder kjøtt enn det nordmenn spiser i dag, vil redusere risiko for sykdommer som tar flest liv for tidlig i vår del av verden.

Et plantebasert kosthold dekker ikke bare behovet for alle næringsstoffer, men gir dessuten mange helsefordeler. Forskningsoppsummeringer er entydige på dette punktet, og viser klart at jo høyere inntak av både frukt, grønnsaker, belgvekster og fullkornsprodukter - desto større er helsegevinsten i form av redusert risiko for hjertesykdom, kreftsykdom og tidlige dødsfall.

Ikke bare ville dette gitt bedre folkehelse, men utregninger gjort av Helsedirektoratet i rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostholdsråd viser at dette ville medført milliardbesparelser i helsebudsjettet – penger som kunne blitt brukt på andre helsenyttige tiltak – til fordel for oss alle.

Mer fra: Nyheter