Debatt

Kort guide til å bli mer høflig

«Voksne nå til dags!» får dagens unge til å ta etter sine besteforeldre.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er fascinerende hvordan dagens ungdomsopprør i veldig stor grad handler om et slags anti-opprør. I stedet for å gjøre som ungdommer gjorde før, å pierce trynet og skinne seg på sidene og gro lilla hanekam, eller gå med saggebukser og gjøre hærverk, handler dagens opprør om å være nøktern og konservativ. Nesten kjedelig.

Hvorfor? Fordi det ikke er noen ny vei å gå; ingen ny retning igjen å gjøre opprør i. Alt er allerede gjort. Kommunismen er blitt sober og tanken om den store revolusjonen er atal og kjedelig. Destruktivitet er nittitalls på en dårlig måte. Nihilisme er klisjéaktig.

Dette synes å være idébakgrunnen for det som på folkemunne kalles «gamlisungdom». At unge folk tar etter sine besteforeldre: Bestefar-bukser, -briller og -innredning har i mange år vært regnet for «hipt» (selv om jeg tror de færreste bruker det uttrykket lenger).

Retro-estetikken var riktignok i mange år forbeholdt «hipsterne», et nedsettende uttrykk for en viss sosial gruppe av Tøyens og Grünerløkkas mest synlige gamlis-unge. I dag er retro blitt mainstream. IKEA er retro. Matprodukter og tannkremer har retrodesign. Reklame prøver å være tiltalende retro.

Men jeg, en ny-gerhardsenistisk gamlis-ung, tviholder på dette stillferdige ungdomsopprøret. Jeg liker hatt. Whut. Synes bruktmøbler og oransje lampetter er koselige. Jeg bruker endog anakronistisk og gammeldags språk, og skulle ønske samfunnet fortsatt benyttet seg av høflighetstiltaleformen «De».

Og ingen krampaktig femtiåring med joggesko og skinnjakke skal fortelle meg noe annet!

For hva skjedde med høfligheten? I innlegget «Unnskyld, kan jeg gå før deg?» i Drammens Tidende 2. november skriver Ronja Vinneng om uhøflige eldre: «Folk snakker om «ungdommen nå til dags», men se litt på voksne nå til dags.»

Dette resonnerte umiddelbart i meg og min gamlis-unghet. Dagens 68’ere og pensjonister eier jo gudhjælpemeg ikke folkeskikk. Så derfor har jeg her laget en enkel, liten guide, med sju simple grep for å bli mer høflig:

1. Snakk til meg, er du snill.

Noe av det mest uhøflige som finnes, er å bryte seg fram i en menneskemengde, eller snike i køen. Hva med å gjøre et forfriskende overraskende stilskifte, å slippe andre forbi? Men: hvis du MÅ braute eller bryte deg fram: Si bare «unnskyld»! Det trenger verken å være høyt eller ektefølt. Bare et raskt unnskyld. Respektér at andre folk finnes. «Vær så snill» og «vær så god» er også gamle, men gode uttrykk å inkorporere i dagligtalen.

2. Så enkelt som «takk»

Du trenger imidlertid ikke gå helt dronning Elizabeth for å være høflig. Høflighet handler ikke om bordmanerer. Du trenger ikke benevne noen «De» eller «frue» eller «frøken». I Japan bukker man til hverandre. I vår kultur bruker vi ordet takk. Det er faktisk ikke verre! Hvis noen f.eks. gir deg noe, kanskje flytter seg for deg, eller på en eller annen måte anerkjenner din eksistens, si takk eller hils dem med et enkelt nikk for det!

3. «Verken i luften eller i bakken finner du mennesket og den gode kontakten»

Folk har en tendens til å sette pris på å bli sett og verdsatt med et blikk. Se folk i ansiktet, spesielt når du snakker til vedkommende. Du trenger ikke å stirre inn i folks sjel for å finne hjertets skjulte lengsler. Men dét å se bort når du snakker til noen, kan ofte oppfattes som uhøflig! Akkurat som om du egentlig helst vil være et annet sted, eller leter etter noen mer interessante å snakke med. Bare, ikke gjør det.

4. Ikke tvil. Smil!

Ofte behøver du ikke engang å si noe! Bare smil. Så enkelt. Så høflig.

5. Ikke kommentér andres utseende unødvendig

Like lite høflig som det er å nevne hvor tjukk noen er hvis de er tjukke, er det å kommentere at vedkommende er gammel eller yngre enn seg selv, hvis man snakker med noen man ikke kjenner. Ikke kommentér andres klær eller sminke, heller. Ofte kan dette misforstås! Du trenger uansett ikke å markere forskjellen mellom deg og den du skal være høflig mot, når dere interagerer. Det er både hyggeligst og mest høflig å unngå hersketeknikker!

6. Sett grenser

Å være høflig mot noen trenger ikke å være et ekteskap. Du signerer ikke en usagt kontrakt om at nå skal vi smalltalke til døden skiller oss ad. Du kan faktisk bare si noe kort og konsist, og deretter gå tilbake til hva enn du gjorde. Ofte er det høflig nok å være høflig nok. Du skal ikke stille til valg som stortingsrepresentant eller sjekke opp noen, men bare være ålreit i noen sekunder.

7. Vær varsom ved drittslenging

Av og til kan det være både klokt og mest høflig å holde ting inni seg, eller tenke seg om to ganger før man slenger dritt. Si ifra hvis du må si ifra – men husk: Bruk litt tid til å tenke over drittet, før du slenger drittet ut!

Dette var de sju punktene.

Siden det sikkert bare er ungdom nå til dags som leser papiraviser, håper jeg inderlig at noen gamlinger leser dette på iPad eller på nett.

Hvis ikke, må De gjerne dele dette med Deres venner på Face.

Mer fra: Debatt