– Målet er at dere blir hektet, starter områdedirektør Pål Riis.
Han er kommet til Ulsrud vgs, en av åtte vgs i Oslo som har mange krevende elever. Vold, dop og gjengkriminalitet er ord som media har brukt for å beskrive skolehverdagen ved disse skolene.
Begrepet Utviklingsløyper kommer fra Tone Tellevik Dahl sier han. De åtte skolene skal kartlegges, undervisningen også. Det er inspirert av New Yorks Big City School Reform. Og Skoleutvikling i Utsatte Områder, eller SKU. Han viser lysbilder fra Dagsavisen.
– Det var byråden som presenterte konseptet. Skolen skal selv skreddersy det. Dere skal eie det sier han til lærerne.
Lærerne kan derfor tro at det han sier er politisk bestemt. Det er det ikke. Tvert i mot.
– Vi skal finne skolens utfordringer og hva rotårsakene er. Sammen skal vi innen 2022 få 85% til å fullføre og bestå. Utviklingsløyper gjelder åtte skoler der elevene har under 3, 5 i karaktersnitt når de begynner. Men dere er ikke dårlige, sier han. Dere løfter elevene lagt over snittet!
– De av dere som har studert forskningen rundt dette ser at i dette ligger sosioøkonomiske faktorer. Dette handler om å gjøre en ekstra innsats for de elevene som trenger det mest!
Det er også spesielle utfordringer knyttet til kriminalitet i Oslo. Vi må derfor være forbredt på å kompensere for mye. Hva er fokus i utviklingsløypene? Tre faktorer: Skole og læringsmiljø, ledelse og styring, og undervisning. Så introduseres en prosjektleder som skal fasilitere.
– Innsatsen handler om at dette skal være godt forankret og stor medvirkning
elevstemmen viktig sier han. På lysbildene står det at skolen skal selv finne treffsikre tiltak basert på kunnskapsgrunnlaget, skolen skal gjennomføre planlagte tiltak og jevnlig evaluere om tiltakene virker positivt.
– Vi vet fra forskning at det viktigste er høy gjennomføringskvalitet, sier han. Det som virker best er å velge ut noe og gjennomføre det er det viktigste. Gjennomføringskraft er viktig.
Tremånedersplaner skal lages står det. Prosjekt-tavlemøter i daglig operativ gjennomføring og ukentlig oppdatering i ledermøter. Rundt tavla skal en sikre gjennomføring. Vi kommer til å bruke prosjekttavle med en gang sier han. Det er bilde av en slik tavle på lysbildet.
– Vi har med oss EY for å fasilitere prosessen.
– EY var med i SKU. Rektorene fortalte at det hadde mye å si.
Nå skal jeg presentere EY forklarer Riis.
Konsulentene kommer frem.
– Jeg gikk på skole, så handelsgym. Jeg jobber som konsulent i IWAY.
Hovedoppgaven min er å støtte dere i metoden forklarer han. Jeg er siviløkonom og har studert litt på Blindern. Har jobbet mye med Utdanningsetaten, gjorde Bjørnholts ståstedsanalyse i fjor. Laget IWAYs analyse av PPT. Jeg synes det er artig med skole. Det motiverer meg mer enn privat sektor fordi jeg finner ekstra mye mening med dette
Han andre har jobbet med UDE siden 1999. Var prosjekt leder for SKU der han var med på 100 klasseromsobservasjoner.
Han kjenner Pål, Astrid og Kjell-Richard.
Prosjektet har medarbeiderinvolvering fra start til slutt sies det. Det er om folk som gløder for dette. Så hva skal gjøres?
Metodikken er intervjuer og observasjoner, allmøter, alle deltar i spørreundersøkelse, oppsummering av ståstedsanalyse, systematisk problemanalyse, intervju og observasjoner. Men kjernevirksomheten er det som skjer i klasserommet. Det skal holdes tre arbeidsmøter: 1) Hva er utfordringsbilder? 2) Hva er rotårsak? 3) Hva er tiltak?
– Oppsummeringen av analysen blir lagt frem til dere. Det er et internt dynamisk dokument dere skal bruke. Det er viktig for meg å si at det er standardspørsmål og fritekst i undersøkelsen forklare han. VI skal ikke ha tilgang til dette. Dette skal være en god prosess om skal holdes internt.
Ny tidslinje vises. Intervjuer skal identifisere hypoteser. Ledelse og prosjektleder velger ut de som skal intervjues sier de. Ledelsesstyrt altså. I observasjon av undervisning bruker vi samme metodikk som i SKU.
Jeg vet at den består av ark med rubrikker som feedback, som da skal dekke hele det pedagogiske virket i relasjonen mellom lærer og elev, der EY-konsulenten skrev ja. Og Læringstrykk illustrert som en tidslinje der konsulenten hvert 15 min skriver ned hvor mange som følger med. En konsulent beskrev slik læringstrykket som alle minus fire. EYs hovedfunn i SKU på de 13 problemskolene var for stor variasjon i læringstrykk. Løsningen ble faste standarder for undervisning og at ledelsen overvåket bruken av disse.
IWAY har ingen kompetanse på dette forklarer han. Men vi har utarbeidet en mal som skal gi innblikk i klasserommet. Det er anonymt forsikres det. IWAY sikrer kvantitativt materiale, lærer kvalitativt. Det blir kalt aggregerte tall. Dette er analysegrunnlaget som settes sammen til en oppsummering. Vi kaller det et perforert prosjekt. Det må bygges over de samme innsatsene.
Så stiller IWAY spørsmål til seg selv: Hva om jeg er uenig i ståstedsanalysen?
Det skal ikke være mulig forklarer han. Dette er prosjektgruppens meninger. Hva er utfordringene er vårt innspill. det er dere som påpeker utfordringer.
Områdedirektøren tar ordet.
– Nå er vi i en innledende fase. det neste er å gjennomføre ståstedsanalysen. Dere skal bli den beste skolen for de elevene som søker Ulsrud.
Det er målet.
IWAY forklarer tilslutt at dette ikke er et forskningsprosjekt.
– Det er bedre å være litt ute å titte enn ingen ting. Det heter noe på japansk, sier han. «vi titter litt», sier han. Han nevner flere andre «private» han har tittet litt hos. Hos TINE ser vi på produksjon for å skjønne litt greia. Vi ønsker å være litt her for å se lissom sier han. Læreren skal gi innspill etterpå. Litt sånn helhetlig.
Jeg er ikke plukket ut av ledelsen til å være med.
Simon Malkenes.