Debatt

Konsulentbonanza i Buskerudbyen

BYVEKSTAVTALENE: Innbyggerens innsynsforespørsel ble oversendt til en ekstern aktør. Privatiseres offentlig planlegging?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Er Buskerudbysamarbeidet ute av kontroll? Hva skjer når lokalsamfunnet mangler etterrettelige politikere i posisjon? Hva skjer når offentlig planlegging og administrasjon i praksis privatiseres?

Min nysgjerrighet om organiseringen av Buskerudbysekretariatet startet da Buskerudbyen svarte på forespørsel om innsyn i faktagrunnlaget for en enkelt påstand. Min henvendelse ble videresendt eksternt til ukjente domener, henholdsvis @Citiplan.no og @Civitas.no. I svaret ble det vist til en forskningsrapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI). Undersøkelser av denne viste at det er klare mangler i politiske saksdokumenter der betydelig usikkerhet og svakheter i bestillingsforskningen er utelatt og ikke omtalt.

Hva handler dette om, og hvorfor er dette viktig? Jo, dette handler om 14.300.000.000 kr (og tallet vokser hver gang jeg leser om pakken) og kontrollmekanismene for at pengene ikke misbrukes.

LES OGSÅ: Advarer mot konsulentbonanza

Hva er Buskerudbysekretariatet? Sekretariatet har en viktig funksjon i å være partsuavhengig, og står for den daglige ledelsen og administrasjonen av Buskerudbyen. Daglig leder for sekretariatet har en viktig rolle, og er også leder for Fagrådet (som gir faglige råd til de politiske organene).

Dette virker som en meget viktig rolle i et uoversiktlig samarbeid som består av mange aktører; kommuner, fylkeskommune, statlige og fylkeskommunale selskaper. Sekretariatet styrer også kommunikasjon og informasjon til innbyggere, og har også deltatt aktivt i debatten. I offentlig og privat sektor er habilitet og lojalitet en utfordring som tas alvorlig. Som siviløkonom har undertegnede alltid hatt og har strenge kontraktskrav om lojalitet og begrensing av mulighet til arbeid hos andre arbeidsgivere eller inneha stillinger som kan gi interessekonflikter.

I privat sektor løses altså utfordringen lojalitetsplikten, denne er ikke lovfestet men kontraktsfestes mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. I offentlig sektor gjelder forvaltningsloven, kapittel II om ugildhet (habilitetskrav). § 6, annen avsnitt: «Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til.»

Riksrevisjonen har undersøkt statens bruk av konsulenttjenester, og har funnet store svakheter i strategien rundt konsulentbruk, anskaffelsen og kompetanseoverføring. Revisjonen avdekket f.eks. at «En betydelig andel (...) opplever (...) at utførte tjenester i noen eller stor grad har avveket fra inngåtte avtaler i kvalitet, kostnad og tidsbruk.» Selv om bruk av konsulenttjenester i gitte situasjoner kan være fordelaktig, så skapes det altså nye og betydelig utfordringer. Hvordan står det til i Buskerudbyen?

Citiplan AS er et konsulentselskap deleid mellom to partnere, Gunnar Ridderström og Tor Atle Odberg. Selskapet omsatte mellom 4,5 og 5,5 mill. kr årlig fra 2013 til 2016 (www.proff.no) og et av mottoene til selskapet er: «Trenger du hjelp til å forandre din verden, bidrar vi gjerne.»

Civitas er en uavhengig gruppe konsulenter (17 personer) i Oslo som arbeider med samfunnsplanlegging. Gruppen er «et aksjeselskap der alle rådgiverne eier aksjene og har en gjensidig, forpliktende aksjonæravtale. Under denne paraplyen har hver enkelt sitt eget selskap med frihet og selvstendig ansvar for egen virksomhet og inntjening.» Selskapet er i stor vekst, økte inntektene fra 23 mill. kr i 2015 til 37 mill. kr i 2016 (proff.no), det vil si ca. 2,2 mill. kr per konsulent i 2016.

Tor Atle Odberg er konstituert daglig leder for Buskerudbysekreteriatet og Fagrådet. Samtidig er han deleier og partner i Citiplan AS (andel av omsetningen ca. 2,5 mill. kr i året). Olav Fosli er prosjektleder for samferdsel i Buskerudbysekreteriatet (iht. til e-postsignatur, personen står ikke oppført på Buskerudbyens nettsider). Er også uavhengig konsulent som «samfunnsgeograf med transport og trafikantbetaling som hovedfelt» og deleier i Civitas. Eier og daglig leder av Fosli Rådgivning AS, stiftet 4. februar 2017 (proff.no). Jomar Lygre Langeland er prosjektleder areal- og transport, Buskerudbysekreteriatet. Han er også uavhengig konsulent som «sivilingeniør som er opptatt by- og tettstedsutvikling» og deleier i Civitas. Eier og daglig leder av Regionplankontoret AS, omsatte for 2,2 mill. kr i 2016 (proff.no).

LES OGSÅ: Startet satireavis om Buskerudbyen

Hvordan kan innbyggerne ha tillit til at de «upartiske» og viktige brikkene i faglige vurderinger gir føringer og råd til politikere som er i allmennhetens interesse? Hva skjer dersom fakta og forskning rokker ved fremtidige engasjement og inntekter for konsulentenes selskaper? Jo, det har kanskje allerede skjedd.

I Norge i dag har vi et stort antall stiftelser, organisasjoner og organer som er i all hovedsak finansiert av offentlige midler. Man later som disse er uavhengige og uten interessekonflikter. Men hva er risikoen når det ligger økonomiske bindinger mellom betalende og mottaker? Et eksempel på dette er Transportøkonomisk institutt (TØI). TØI er i all hovedsak finansiert av offentlige midler. Jeg kan telle meg fram til kun rundt 17 prosent prosjektinngang fra ikke-offentlige aktører (dette inkluderer 4 prosent «diverse»). Et annet er konsulentselskapet Civitas som har en imponerende opplisting av oppdragsgivere i offentlige organer, departementer, selskaper, verker osv. Citiplan er ikke like transparent.

BBP2 er ifølge Buskerudbysekreteriatet helt og holdent basert på en enkelt forskningsrapport fra TØI. I saksdokumentene hvor BBP2 behandles refereres det til utredninger og rapporterer som er basert på denne rapportens resultater, men der innholdet i kapittel 12 er utelatt. Nettopp kapittel 12 i denne rapporten bør leses av alle, da den understreker at det råder stor usikkerhet og svakheter ved faktagrunnlaget som BBP2 bygger på. 12.5 i rapporten oppsummerer det slik: «Med tanke på at bompenger er det restriktive tiltaket som gir overlegent størst bidrag til å nå nullvekstmålet, må man nok ta høyde for en betydelig usikkerhet i modellens resultater selv når man ser bort fra all usikkerhet i forutsetninger og inndata. « (min utheving). Dette er en meget alvorlig advarsel fra TØI-forskeren. Det stadfestes også at store deler av rapporten baseres på reisevaneundersøkelsen i 2001 (altså nesten 20 år gammel data).

«Administrativt forslag til justert Buskerudbypakke 2» er et viktig dokument som er publisert av Buskerudbyen. Her gis det ingen kildehenvisninger til forskning. På Civitas’ nettsider om Olav Fosli står det om Civitas rolle for denne utredningen: «Redaktøransvar og bistand i analyser, skriving og kvalitetssikring». Olav Fosli informerte etter krav om innsyn at denne rapporten bygget på TØI-forskningen henvist til ovenfor (men da uten bruk av kapittel 12).

Dette handler om tillit. Kan vi ha tillit til at Buskerudbyens administrative og ledende organ faktisk er upartisk på tross av et virvar av selskaper, interesser og høye honorarer? Hva skjer dersom personene står i interessekonflikt mellom sine egne eierinteresser og inntjening, og fellesskapets interesser?

RÅDMANN OG STYRINGSGRUPPELEDER svarer: Ingen dobbeltroller i Buskerudbyen

Mer fra: Debatt