Debatt

Konstruktiv GMO-debatt

Genredigering kan gi oss nye metoder som kan bidra til å løse miljø- og klimaproblemer. Men det er viktig at vi ikke samtidig innfører nye farer for økosystemer og natur.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I begynnelsen av desember la Bioteknologirådet fram en omfattende og foreløpig uttalelse om mulige endringer av regelverket for genmodifiserte mekanismer. Et flertall i Bioteknologirådet foreslår å forenkle godkjenningen av noen typer genmodifiserte organismer. For første gang inviterer vi folk og interesseorganisasjoner utenfor rådet til å gi oss innspill før den endelige uttalelsen skal ferdigstilles.

Flertallet i Bioteknologirådet (18 av 20 medlemmer) anbefaler en nivådeling av genteknologiloven, slik at enkelte typer GMO-er utløser en meldeplikt med krav om tilbakemelding, i stedet for krav om en full godkjenningsprosess. Flertallet ønsker å beholde kravet om merking av alle typer GMO-er og foreslår at merkingen differensieres etter nivå.

De siste årene har nye metoder for genmodifisering skapt debatt om regulering av GMO-er. Dette gjelder ikke minst for den mye omtalte CRISPR-metoden, som gjør det mulig å gjøre genetiske endringer i planter, dyr og mikroorganismer uten å sette inn «fremmed» arvemateriale fra andre arter. Flere norske forskningsmiljøer har tatt i bruk CRISPR-metoden for å utvikle blant annet matplanter som er mer motstandsdyktige mot sykdom, og steril oppdrettsfisk som ikke kan formere seg med villfisk hvis den rømmer.

Bakgrunnen for flertallets syn er å finne en bedre balanse mellom muligheten til å ta i bruk genteknologi til ønskede formål, samtidig som genteknologilovens krav til helse, miljø, bærekraftig utvikling, samfunnsnytte og etikk ivaretas. Forslaget om nivådeling gjør det mulig med raskere saksbehandling for de minst omfattende inngrepene, mens de mest omfattende inngrepene fortsatt skal behandles som i dag.

Genredigering med CRISPR-metoden er mer målrettet og med færre utilsiktede endringer enn de gamle metodene for genmodifisering. Det kan likevel være slik at endringene er omfattende selv om inngrepene er begrensede. Derfor er det viktig å merke seg at flertallet mener at der det foreslås meldeplikt (laveste nivå) skal det være krav om tilbakemelding. Det betyr at myndighetene når som helst kan gripe inn og bestemme at et genmodifisert produkt skal gjennom en mer omfattende behandling før det enten godkjennes eller avvises.

Nettverket for GMO-fri mat og fôr har allerede uttalt seg om forslaget til uttalelse. De påpeker at dagens lov inneholder differensierte krav til konsekvensutredning og at kravene til utredning og testing er mindre dersom risikoen vurderes som lav. Bioteknologirådets flertall har ikke nøye vurdert om lovverket må endres for å kunne innføre nivådifferensiert behandling av GMOer. Det må sees nærmere på om vår hensikt kan oppnås innenfor dagens lovverk og uten å utfordre det unntaket vi har fått på området i EØS-avtalen. Det ville være en stor fordel og gi oss større handlefrihet i framtida.

Det er viktig å ta vare på føre-var-prinsippet i Genteknologiloven og det brede verdisynet som ligger til grunn for loven når samfunnsnytte, bærekraftig utvikling og etikk skal vurderes i tillegg til helse og miljø. Norge var i sin tid et foregangsland med en slik tilnærming og andre har etter hvert kommet etter. Derfor mener jeg at det er viktig at alle former for GMO-er skal reguleres av Genteknologiloven og at føre-var-prinsippet kan ivaretas gjennom en meldeplikt med krav om tilbakemelding. Naturmangfoldloven regulerer utsetting av fremmede arter i naturen og har en slik tilnærming.

Det foregår en omfattende internasjonal debatt om reguleringer av genmodifiserte mekanismer. Enkelte land, blant annet Sverige, har flyttet de minst omfattende inngrepene ut av lovverket. Det undergraver hele lovverket og føre-var-prinsippet, samtidig som forbrukernes rett til å få vite hva slags mat de spiser undergraves. Derfor kan flertallets forslag være en strategi for «å forandre for å bevare» hovedintensjonene i loven.

Genredigering og CRISPR-metoden kan gi oss nye metoder som kan bidra til å løse miljø- og klimaproblemer. Men det er viktig at vi ikke samtidig innfører nye farer for økosystemer og natur. I tillegg er det viktig at forbrukerne vet at maten som tilbys i Norge trygt kan spises og at merkingen er slik at de selv kan sjekke og velge hva de vil spise. Dette er ikke en enkel balansegang å gå. Det er derfor vi ønsker mange med i debatten i 2018.

Mer fra: Debatt