For å løfte norsk skole inn i framtida, må vi satse på systematisk kvalitets- og kompetanseutvikling. Detaljert lovregulering er neppe det som skaper den gode skolen.
Stortinget har i løpet av de siste årene to ganger vedtatt lovendringer om relevant kompetanse i undervisningsfag. I 2012 gjaldt kravene nyutdannede lærere. Ved siste endring i juni 2015 ble kompetansekravet gjort gjeldende for alle lærere, uavhengig av når de har tatt sin utdanning og hvor lenge de har arbeidet i skolen. KS gikk, i likhet med Utdanningsforbundet, tydelig imot den siste lovendringen. Dette innebærer selvfølgelig ikke at KS er imot at skolene skal ha kvalifiserte lærere. Vi mener imidlertid at den siste lovendringen ikke er et godt virkemiddel for å oppnå dette. Vi var, og er, tvilende til at denne måten å skjerpe de formelle kompetansekravene til lærere på vil gi de resultatene vi alle ønsker. Vi tviler på om denne behandlingen av lærere, som er i lærerjobb, vil gi den nødvendige motivasjon og de ønskede resultater i form av bedre læring og skolemiljø. I tillegg blir det mer administrasjon i kommunene og på den enkelte skole, enten det dreier seg om å få kvalifiserte vikarer når lærere må på kurs eller å få fagkabalen til å gå opp ved nyansettelser.
KS legger til grunn at lovendringen er vedtatt og skal gjennomføres i løpet av de neste ti årene. Da er det et selvsagt krav at Stortinget gir kommunene både økonomiske rammer og fleksibilitet til faktisk å gjennomføre dette i praksis.
KS, kommunene og fylkeskommunene vil alltid ha som mål at lærere skal være best mulig kvalifisert for å kunne gi god undervisning til og skape et godt skolemiljø for elevene. De samme tre støtter at lærere skal få muligheten til å bli enda bedre gjennom faglig og pedagogisk fornyelse. Etter- og videreutdanning bør imidlertid i sterkere grad kobles mot egen arbeidsplass og gi rom for refleksjon over egen praksis. Ledere og tillitsvalgte kan i fellesskap legge til rette for at lærere samarbeider om en kollektiv skolekultur med felles holdninger til god undervisning som fremmer læring, helse og trivsel. Det må gis muligheter for deling og utvikling av kompetanse på arbeidsplassen. Et viktig virkemiddel for dette er strategien «Kompetanse for kvalitet», der lærerorganisasjonene, «lærerutdannerne», KS og staten har gått sammen om et felles videreutdanningsløft for lærere.
Lærerens kompetanse består av både formelle kvalifikasjoner, erfaring og personlige egenskaper. Alle skoleledere vurderer hvert år hvordan lærerkollegiets samlede kompetanse kan disponeres på best mulig måte når de setter sammen arbeidslag for kommende skoleår, når timeplaner skal organiseres og når det skal avgjøres hvilke lærere som skal undervise i hvilke klasser og fag. Det er skoleledelsen som er, og skal være, den beste til å vurdere lærerens kvalifikasjoner, sett i forhold til de oppgavene den enkelte lærer og skolen skal løse. KS undervurderer ikke betydningen av god, formell kompetanse, men har, i ulike høringer og i innspill, pekt på at det ikke er detaljerte lovreguleringer om kvalifikasjonskrav som vil skape den gode skolen. Systematisk kvalitets- og kompetanseutvikling i en lærende organisasjon, som også kan innebære en styrking av læreres formelle kompetanse, vil bidra til å løfte skolen inn i framtida.
Vi trenger å løfte ansvarlige skoleledere og en dyktig og profesjonell lærerstand på en måte som gir dem troen på at de er viktige for å skape den beste skolen for fremtidens elever og samfunn. Det er anerkjennelse, opplevelse av mestring og støtte som er det beste grunnlaget for læring, både for elever, lærere og skoleledere.