Utkastet til kommuneplan som er ute på høring er et hett tema om dagen. Høyre kommer stadig med påstander som ikke stemmer. Sist i ledtog med Venstre i en kronikk i Dagsavisen. Under overskriften «Byrådet angriper småhusområdene» kan vi lese at «disse områdene har lenge vært under sterkt press av eplehagefortetterne, og verre kan det bli når byrådet med Ap i spissen nå er mer opptatt av å bygge høyt og tett, enn å lytte til innbyggerne som kjemper for å bevare nabolagene sine.» I Akersposten for en uke siden kunne vi lese at det «aldri hadde vært borgerlige byråd sin plan å fortette slik de rødgrønne sosialistene nå legger opp til».
Forsøker Høyre å omskrive historien? Eller ligger det andre ting til grunn for denne «feilinformasjonen»?
Først til det påståtte angrepet på småhusområdene. Det er i dag ca. 77.000 boliger i småhus i Oslo. De nye områdene for utvikling byrådet har pekt ut rommer ca. 600 boliger i småhus, noe som utgjør 0,8 % av boligene i småhus i Oslo. Arbeiderpartiet, MDG og SV har i vår byrådserklæring slått fast at det skal være variasjon og i boligstørrelser og botyper slik at mennesker med ulik bakgrunn kan bo over hele byen. Vi sier også at småhusplanen ikke skal være en storstilt fortettingsplan, men ta vare på historiske og grønne kvaliteter. Dette understrekes også i høringsutkastet til ny kommuneplan der man samtidig legger opp til at den store boligveksten fortsatt tas i områder som i dag er preget av eldre industri og næring.
I tillegg foreslås det i høringsutkastet til ny kommuneplan nye grep for å sikre en forsvarlig utvikling i de småhusområdene som er utpekt som utviklingsområder. Dette gjøres ved at kommunen setter seg i førersetet for utvikling og skal lage områdereguleringer, det skal gjennomføres grundige medvirkningsprosesser skal sikre god og stedstilpasset utvikling – og målet i dagens kommuneplan om en bestemt utnyttelsesgrad er tatt ut. Dette er store forbedringer sammenlignet med dagens kommuneplan, utarbeidet av det forrige byrådet med Høyre i spissen.
Det bringer meg til hva som egentlig var det forrige byrådets plan. Der Høyre, Venstre og KrF i byråd definerte eksempelvis Smestad som utviklingsområde ytre by, foreslår det nåværende byrådet i høringsutkastet til ny kommuneplan at både Smestad og Nedre Grefsen skal plasseres i utviklingsområde kategori B. Det vil si bymessig fortetting av eksisterende småhuspreget område hvor arealutnyttelsen skal vurderes i arbeidet med områderegulering.
Det kan for øvrig nevnes at hovedgrepet i den foreslåtte byutviklingsstrategien med vekst innenfra og ut og langs banenettet har det vært tverrpolitisk enighet om siden 1990-tallet. Grepene som foreslås er basert på forskning om hva som skaper en god og miljøvennlig by og analyser av kollektivdekning og arealpotensial. Nettopp fordi det er viktig at de grepene som tas i kommuneplanen bygger på fakta.
Et siste moment som så langt ikke synes å veie særlig tungt for Høyre og Venstre er at forslaget legger opp til balansert utvikling i byen vår med en relativt jevn fordeling mellom øst og vest. Det kan kanskje være noe å reflektere over i den videre debatten om hvordan den endelige kommuneplanen bør se ut?
Vi er nå midt i en høringsprosess og i en fase der vi er opptatt av å innhente innspill og høre ulike synspunkter før et endelig forslag til ny kommuneplan med byutviklingsstrategi skal legges frem for bystyret til politisk behandling høsten 2017. I den forbindelse har også byrådsleder Raymond Johansen understreker at byrådet ikke har konkludert i sitt syn.
Der Høyrebyrådet feilet i medvirkningsprosessen og mange av Oslos innbyggere ikke fikk med seg hva som var planlagt for deres nærområde, har dette byrådet sendt SMS til 495.000 osloborgere om at utkast til ny plan nå er ute på høring og gjennom dette og mange andre tiltak invitert innbyggerne til å delta. Det er viktig og jeg er stolt av medvirkningsprosessen som det Arbeiderparti-ledede byrådet legger opp til.