Caroline Graham Hansen forteller at hun har vokst opp med rivaliseringen.
I et opptak gjort 3. januar skal hun ha uttalt at hennes største ønske er at Enga rykker ned.
2009 var et dramatisk år for FC Lyn Oslo, og jeg fikk gleden av å oppleve at rivalen rykket ned.
Graham Hansen forteller at hun er oppvokst i Lyn-land. Selv bodde jeg mange år med gangavstand til Ullevål stadion. Herrelaget til Lyn trente på feltet ved siden av skolen. Jeg husker hvordan alle på Nordberg gikk med en vrangforestilling om at hettegenserne og pannebåndene de bar, var kule. Alle bar samme logoen «FC Lyn Oslo 1896».
Heldigvis var vi en liten gjeng som ikke var hjernevasket. Vi forstod fort at vi måtte holde sammen. Jeg husker alle blikkene og kommentarene jeg fikk, da jeg troppet opp i gatene og på skolen, med mine vakre Vålerenga-effekter.
Da Graham Hansen var ti år gammel, vant Vålerenga sitt siste seriegull. Den kvelden glemmer jeg ikke. Jeg husker hvor stolt jeg var da jeg kom tilbake i skolegården.
Året etter var jeg til stede på Ullevål den kvelden Enga tok bronse. 2007-sesongen har gått i glemmeboka, men 2008 har jeg friskt i minne. Jeg var til stede da VIF knuste Stabæk 4–1 i cupfinalen. Vålerenga ble norgesmestere. Moa og Daniel var mine store helter, som lekte seg på gresset.
Vi feiret hele dagen og hele kvelden. Jeg var sent i seng, og husker at jeg sendte en mail til læreren før jeg la meg. ”Kommer sent. VIF vant cupen!» Det var OK, men han synes den ble sendt lovlig sent. Morgenen etter våknet jeg blid som en sol, og pyntet meg med fotballdrakten, før jeg gikk til skolen.
Året etter forsvant endelig det forferdelig spøkelset! Supporterne sang «20.000 tomme seter» og var skråsikre på at de ville slå VIF denne dagen også. Etter hele femten kamper på rad, uten seier mot byrivalen Lyn, jaget vi det ekle spøkelset ut av Ullevål.
Vålerenga herjet og vant vel fortjent 4–1 over FC Lyn Oslo. For en glede! Noen forsøkte å legge VIF-skjerfet mitt i søppelbøtta, men jeg var like glad. Vi vant.
Caroline sier at hun hater Vålerenga. Jeg hater ikke Lyn. Misliker sterkt, kanskje, men jeg kjenner mest på savnet. De intense kampene og fulle tribuner. Jeg savner byderbyene.