Livsglad musikk, entusiastiske partimedlemmer i røde T-skjorter, forventningsfulle velgere med roser i hånda og en seierssikker Jonas Gahr Støre. Det var motivene på den friske og optimistiske filmsnutten som innledet ukas landsstyremøte i Arbeiderpartiet. Vi i publikum fikk inntrykk av at filmmakerne hadde tenkt seg en annen «The End» enn den Ap fikk valgnatta. Framvisningen stoppet i alle fall brått, med et litt melankolsk bilde av en rød ballong som riktig nok ikke sprakk. Der det skulle vært triumferende bilder av Norges neste statsminister og en rød seiersnatt, måtte manus skrives om. Det har Aps landsstyre nå startet jobben med i to dager. Det ser ut til at de planlegger en slags sjangermiks av romantisk komedie, thriller og familiedrama. De håper å unngå at det hele ender som en skrekkfilm.
I den romantiske komedien har Arbeiderpartiet castet Knut Arild Hareide som mannlig hovedrolle. Det ulykkelige og uforløste kjærlighetsforholdet kommer til å sette Jonas Gahr Støre på nye og vanskelige prøver. Den evalueringen som partiorganisasjonen er invitert til, er så vidt i gang. Men det er opplagt at ett punkt kommer til å bli en gjenganger i tilbakemeldingene 55.000 partimedlemmer skal sende inn til sentralstyret: Det var uklokt å vende seg mot sentrum på Aps høyre flanke for et framtidig samarbeid. Invitasjonen til Venstre var helt ko-ko og spesielt uforståelig for fagbevegelsen. Kurtiseringen av KrF kom også helt feil ut, spesielt etter at KrF dumpa Ap helt i slutten av valgkampen. Internt i Ap pekes det på at dette bruddet burde ledelsen ha sett komme allerede da Erna Solberg åpnet valgkampen med å besøke Knut Arild Hareide hjemme hos mamma og pappa i Bømlo.
Samtidig trenger Arbeiderpartiet KrF for å kunne bruke opposisjonsrollen fullt ut. Jonas Gahr Støre har varslet en tøffere tone overfor den blå og mørkeblå regjeringen de neste fire årene. Det var ikke vellykket å være så glad i dialog og samarbeid som Ap var i hele forrige periode. Det ble for mange forlik, Ap og Høyre ble for like. I sin innledning pekte Støre på at regjeringen har forvaltet de forlikene som er inngått på en slett måte. Det gjelder særlig politireformen og asylforliket. «Var vi tøffe nok som opposisjonsparti», spurte Støre. Det var tydelig at han selv mente at svaret er nei.
Aps mulige jakt på regjeringsmakt kommer til å bli en thriller. For mange vil det sitte langt inne å danne flertall med KrF for å felle regjeringen. Samtidig er det et faktum at Ap har flertall i Stortinget sammen med KrF, Senterpartiet og SV. Det flertallet kommer partiet til å bruke. I sin innledning pekte Støre på tre konkrete saker fra hundredagersprogrammet som han vil søke vedtatt allerede i høst: En utvidelse av pappapermen tilbake fra 10 til 14 uker etter regjeringens kutt. Statstilskudd til rehabilitering av omsorgsboliger. En forsterking og fornyelse av arbeidsmiljøloven og fjerning av adgangen til midlertidige ansettelser.
På alle disse tre punktene står Erna Solberg og Siv Jensen i fare for å miste flertallet. Der de bare trengte Venstres stemmer i forrige periode, er de nå avhengige av både Venstre og KrF. Men KrF er innstilt på å snu om midlertidige ansettelser, de ønsker 14 ukers pappaperm og de fant sammen med Ap, SV og Senterpartiet på eldrepolitiske saker i forrige periode. Kampen om disse tre spørsmålene kan derfor bli starten på kampen om KrF. Dersom Ap lykkes i å slå en kile mellom de ikke-sosialistiske partiene, kan det åpne for et regjeringsskifte senere i perioden. Men en slik plan har ikke full oppslutning. Det finnes dem som er mer enn forsynt når det gjelder de stadige tilnærmingene til og avvisningene fra Hareide og hans parti. De har fått nok av KrF.
Etter valgnederlaget har VG forsøkt å sette i gang en lederdebatt i Ap. Men ingenting tyder på at vi får en reprise på den bitre striden mellom Jens Stoltenberg og Thorbjørn Jagland, Gro Harlem Brundtland og Reiulf Steen eller Einar Gerhardsen og Haakon Lie nå. Det kan selvfølgelig komme senere i perioden, spesielt hvis Ap fortsetter å gjøre det svakt på målingene og går tilbake ved lokalvalgene i 2019. Men foreløpig har Støre fått tillit til å lede Ap videre. Ifølge Aftenposten holdt han en svært følelsesladet tale om valgkampen til landsstyret tirsdag kveld. «Dere visste at jeg var rik og at det ville bli et problem da dere valgte meg», skal en beveget Støre ha sagt bak lukkede dører. Sakene om brygga, boligprosjektet og hedgefondet som alle kom i valgkampens siste fase er ikke nødvendigvis et problem for Støre internt, i alle fall ikke bare. Flere oppfatter dem som drittpakker fra ytre motstandere som det er viktig å stå samlet mot.
Foreløpig begrenser dette familiedramaet seg til en tiltakende maktkamp om hvem som skal få de tyngste vervene i den nye stortingsgruppa. Nestleder Trond Giske vil bli ny leder av finansfraksjonen. Marianne Marthinsen som har denne nøkkelposisjonen i dag, ønsker å beholde den. Vervet er viktig av mange grunner – blant annet er budsjettbehandlingene de sterkeste kandidatene til å utløse regjeringskriser senere i perioden. Og det er selvfølgelig snakk om posisjonering.
Hvordan filmen ender, vet vi ikke. Men Erna Solberg kan forberede seg på å møte en tøffere og langt mindre elskovssyk motspiller i de neste aktene.