Maktesløsheten råder hos myndighetene fordi det offentlige planleggingsapparatet «permitterte» seg da Planleggingsloven i 1985 ga retten til utbyggerinteressene å lage egne reguleringsplaner. Utbyggerne fikk ansvaret for både planprosessen og utformingen av selve innholdet. Dermed fordampet de politiske, sosiale og økologiske verdipremissene fra beslutningssystemet. Bare ett premiss sto fram: «Utbyggernes fortjeneste».
Utdaterte prognoser: Hvorfor bygger vi for flere enn nødvendig?
Dette har etter 2015 ført til særlig konfliktfylte byplaner som bygger på nye statlige retningslinjer. De såkalte knutepunktplanene. Småhusbebyggelse i nabokommuner nektes av Fylkesmannen.
I dag skal finanskomiteen i Oslo behandle 2015-planen, og beboernes protester. Det kan bety liv eller død for den eksisterende småhusplanen.
Knutepunktideologien har fire historiske epoker, avhengig av oppfinnelser og varehandel:
1. Båten. Kaupangene ble ansamlinger av hus fordi vannveiene og dermed også båtene, krysset hverandre, og varer byttes. Den første knutepunktepoken var et faktum.
2. Industrirevolusjonen. Industribyene samlet seg rundt fossefallene som ga forutsetningene for energikrevende produksjon. Resultatet ble altfor tett bebyggelse uten sanitære løsninger og dårlig folkehelse. Oslos byplanleggere som Harald Hals og Erik Rolfsen, ga byplanleggingen et viktig helsepolitisk premiss: Hagebyens «Lys-, luft- og grøntmiljø»-krav. Caré-bebyggelsen (Torshov) sikret åpne grønne lunger med bilfrie uterom.
3. Bilen. Moderne kjøpesentre med store parkeringsanlegg poppet opp i de «ledige øyene» i knutepunktene, omkranset av planfrie motorveikryss. Mer uhelse. Politikerne ga oss Verdens Naturvernår i 1970 og et Miljøverndepartement i 1972.
4. Bilismens fase 2. Da var alle bygater fylt opp av parkerte og kjørende biler med farlig byluft fra fossilbilene. Naturens egen helse, bio-mangfoldet ble truet, og global oppvarming skapte bekymringer. Nye byplanbegreper ble «Kompaktbyen», «Ti- minutters-byen». «Transformasjons»-krav om at byveksten skal vokse innover, ikke utover. Miljøverndepartementet ble i 2014 til Miljø- og klimadepartementet.
Målet ble miljøbyens kamp mot bilismen og klimagassene. Brundtland-kommisjonen i 1987 og Rio-konferansen i 1992 skulle vise vei. Ny planleggingslov kom i 2008, med overordnet styring og statlige retningslinjer i 2013. Fylkeskommune og kommuner vedtok 13 knutepunkter i Oslo og Akershus i 2015.
Røde soner: Helseskadelig boligbygging
Offentlige styringsorganer og byplanleggere var overbevist om at «knutepunktplanen» skulle være et effektivt tiltak for å fjerne CO2-utslippene fra klimaverstingen; fossilbilene. Villabebyggelsen i «K-punktene» skulle vike for blokkbebyggelse. Dette ble lansert som et viktig klimatiltak.
Resultatet er i dag konflikt mellom byplanleggerne og berørte beboere.
Ingen K-punktinnbyggere opplever at de ble varslet om vedtaket i 2015, eller informert om planens konsekvenser, fordi lovpålagte konsekvensanalyser ble ikke laget. Transformasjonsvedtakene oppleves som overgrep. Ble planprinsipper utformet og vedtak gjort i en tid hvor man ikke visste at el-bilrevolusjonen var bare fem år unna – og at rivning av trehus, viktige CO2-lagre, øker klimagassutslippene? Man visste ikke at frodige grøntområder er CO2-spiserne? Knutepunktfortettingene forverrer klimaregnskapet!
By- og transportplanleggerne kjenner bare begrepet CO2-utslipp.
Begrepet CO2-fangst forbindes bare med mekanisk-kjemiske metoder som ingeniørene leter etter. «Vår månelanding» er kjent for alle. Men at CO2-fangsten ble funnet opp av naturen selv for 1 milliard år siden, er for folk flest ukjent: CO2 + vann + lys er grønne planters viktigste gjødsel, og forbrennings-metode. Og fotosyntesen kopler CO2-gassen og vannet slik at vi mennesker får det oksygenet vi trenger.
Etter Katowice-møtet der 192 statsledere deltok, er det kun en metode som er kommet i fokus; det å redusere og kutte alle CO2-utslipp. At vi mennesker øker med en milliard pr. 12 år, og er hovedårsaken til økte klimagasser i atmosfæren, er vanskelig å få øye på. Vi er for mange!
CO2-fangsttapet ved å fjerne regnskog eller hagebybebyggelsens grøntmiljø, kalkuleres ikke. Helt teoretisk kan man si at hvis man stoppet alle CO2-utslipp i 13 år, ville atmosfæren være tom for CO2. Dette viser hvor effektiv naturens egen CO2-fangstmetode er. Ved å gjødsle 70.000 dekar skog 1 gang i året, nuller skogens CO2-fangst ut utslipp fra 525 millioner kjørte fossilbil-km. Det er en grunn til at 40.000 trær nå plantes i London.
Blir Knutepunktplanen fra 2015 realisert, vil bioøkonomene om fem år avsløre:
• CO2-avtrykket i den nye kompakte betongbyen er mange ganger høyere enn fra villabebyggelsen som ble revet.
• Loven om el-bil-nyanskaffelser fra 2020, viser null-utslipp fra transportkjøretøyene.
• De som flyttet fra sine trehus, har etablert seg i nye trehus utenfor byen, i en 0-utslipps-hageby, like god som den de forlot i knutepunktet som nå er blitt betongblokker.
5. Det elektriske-, digitale samfunnet. Får vi den 5. knutepunktepoken?
Knutepunktene, dvs. møteplassene er nå 50 cm fra nesetippen: Internett, Facebook, Amazone, m.fl. Her handles varene mens man sitter på den førerløse elektriske matebussen på vei til T-banen. Varene leveres på døra til halv pris! Storsentrene forsvinner. De går konkurs.
En helt ny byplanlegging vokser fram: Hvilken?
Vi trenger byarkitekter og politikere som sørger for at beboerne deltar før utbyggerne gis tilgang til transformasjonsarealene. Det vil sikre beboernes ønsker om grøntmiljø, helse, trivsel og et sosialt liv. Da er de grunnleggende planpremissene på plass for å sikre både folkehelsen og jordas helse. Kommuneøkonomien i nabokommuner uten knutepunkter er sikret. Knutepunktepokenes tid gikk ut på dato.