Debatt

Klovner og ramp

Fryktelig mange mennesker er redde for klovner. Det er verken nytt eller rart.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

De skumle skremmeklovnene har dukket opp med jevne mellomrom i høst. Også her til lands har de gjort folk livredde. Foreldre forteller om unger som ikke lenger tør være alene hjemme, og jeg kjenner flere voksne folk som sier de ville fått hetta om de møtte en klovn på kveldstid. Det kan virke som om vi er reddere for klovner enn for andre kriminelle, og det synes jeg ikke er så rart. Som alltid er det utseendet som teller, og klovner ser så skumle ut.

Den sadistiske drapsmaskinen som skjuler seg bak smilemaska mens han deler ut ballongdyr til barna er en av populærkulturens mest yndede horrorfantasier. Ideen om slike slemme moromenn kan spores helt tilbake fra hoffnarrenes tid og mytiske klovner som Jean-Gaspard Deburau, kjent som den første Pierrot, som i 1836 slo i hjel en liten gutt med stokken sin. Og seriemorderen John Wayne Gacy som herjet i USA mellom 1972 og 1978 iført fullt klovnekostyme.

Disse figurene har igjen gitt liv til populærkulturens «killer clowns», de vi møter i Stephen Kings skrekkroman «It» og splatterfilmene til Robert Bartleh Cummings, bedre kjent som Rob Zombie. Samtidig er mer godmodige sirkusklovner blitt brukt som alt fra burgerreklame til underholdning for syke barn, som de norske sykehusklovnene. Sistnevnte insisterer på at de ikke er skumle fordi de ikke har sminke. I tillegg har vi irriterende avarter som for eksempel medieklovnene, som ikke skremmer en kjeft, bare irriterer vettet av folk. Uansett, alle tilhører samme klovneslekta, og akkurat nå er de ikke velkommen.

Skremming kan være veldig gøy. Men jeg syns alle som vurderer å kle seg ut som klovn til halloween bør tenke seg om to ganger. Sjansene for knask er nok langt større om du kler deg ut som zombie, vampyr eller heks. Du løper også mindre risiko for å bli utsatt for knep, det vil si juling. Det finnes foreldre der ute som ønsker å banke klovner gule og blå på vegne av livredde unger. Såpass sinna er de at politiet ikke ønsker å snakke om klovnefenomenet lenger. Knask eller jeg tar knærne dine, liksom. Det er virkelig skummelt.

Mer fra: Debatt