Mandag la kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) fram forslag til 43 nye læreplaner. De skal nå ut på høring med frist 18. juni. Høsten 2020 skal de nye planene definere det pedagogiske innholdet i den norske skolen.
Pendelen svinger i synet på skole, elever og undervisning. Nå er vi på vei bort fra den ekstreme detaljstyringen og de uendelige kompetansemålene som lå nedfelt i læreplanen knyttet til Kunnskapsløftet i 2006. At skolen nå er på vei ut av tidligere kunnskapsminister Kristin Clemets (H) tvangstrøye, er bra.
Lærerne får større ansvar, gis mer tillit og handlingsrom innenfor rammer som ikke lenger skal være så absolutte. Dette nye, store tolkningsrommet har møtt kritikk, og vil selvsagt kreve en større bevissthet fra lærer og skole. Potensialet for større regionale og kulturelle skoleforskjeller er i større grad til stede. Men vi har tiltro til den norske lærerens evner, klokskap og fornuft.
Arbeidet med de nye læreplanene startet med Ludvigsen-utvalget i 2015 og det har vært til sammen fire runder med innspill fra fagmiljøene. 14.000 tilbakemeldinger er kommet fra skoler, lærere, kommuner, fylkeskommuner og organisasjoner. Det har vært et bredt, møysommelig arbeid, som det er grunn til å ha tillit til.
Det skal prioriteres mer og skapes rom for dybdelæring. Kvalitet framfor kvantitet, nysgjerrighet og kreativitet framfor passivt pugg. Dette tror vi er gode prinsipper. Selvsagt videreføres vektleggingen av basisferdighetene, skrive, lese og regne.
Planenes nye overordnete del støtter vi fullt ut. Fokus på demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, og folkehelse og livsmestring virker å være godt tilpasset våre moderne utfordringer og vil styrke elevenes evne til å ta del i samfunnet når skoleårene er tilbakelagt.