Viktigst er det at vi baserer oss på omfattende klimaforskning som stadig underbygges av ny kunnskap. Forskningen har vist hvor farlig klimaendringene vil bli for etterslekten og livsmiljøet på kloden. Det er grunn til å håpe at dette nå vil gi gjennomslag i retten. Med fortsatte utslipp av klimagasser vil ettertida uansett vise at søksmålet var rett.
De aller fleste land på kloden har sluttet seg til Paris-avtalen fra desember 2015. Ingen land med oppdatert kunnskap om klimaendringene kan snakke seg bort fra ansvaret for å bidra i den globale dugnaden som Paris-avtalen legger opp til. Norge må ta sin del av ansvaret for klodens overdose av klimagasser, som vil vare i mange hundre år.
Norge erkjenner i dag faren, men handler mot bedre vitende ved å lete etter mer olje og gass til tross for at dagens funn langt overstiger det atmosfæren og havet kan absorbere av klimagasser innenfor grensene som er satt for unngå farlig global oppvarming. Grunnlovens § 112 gir «enhver rett til et sunt miljø». Det presiseres i loven at denne retten også gjelder etterslekten.
Nå skal dette prøves i en høyere rettsinstans enn Oslo tingrett. Det blir spennende å se om rettsapparatet tar hensyn til de alvorlige signalene fra klimaforskningen. Vi har ikke tid til å vente på svaret fra naturens fysiske lover før vi handler, for da vil det være for seint. Retten utfordres til å sette ned foten der politikerne har sviktet.