06-08-2018

Klimarealistene tar feil

Den siste uken har jeg diskutert mye med folk på Facebook om hvorvidt denne fantastiske (på godt og vondt) sommeren kan tilskrives klimaendringer og global oppvarming. Vi er ikke enige om mye, men én ting kan vi enes om: vi ønsker oss begge en såkalt «faktadrevet» debatt.

 Det er bare synd at vi tilsynelatende lever i parallelle univers, vi som tror på klimaendringene og de som ikke gjør det.  Geir Aaslid, som er redaktør hos Klimarealistene og aktiv i Piratpartiet, går til angrep på meg i Dagsavisen med et innlegg han kaller «Høyres useriøse klimapolitikk». Han trekker frem flere av mine påstander (jeg vil kalle dem fakta) som «tvilsomme», og konkluderer med at jeg er «usikket til å være Høyres klimapolitiske talsperson».

 

Høyres politikk baserer seg på kunnskap. Kunnskapen om klimaendringene er ikke fullstendig og vil nok aldri bli det heller. Vi lærer stadig mer, og det er fortsatt mange ting som både bør og må diskuteres rundt forskningen på klimaendringer etter hvert som vi forstår mer av det som skjer. Men vi vet nok til at det ville vært uansvarlig å lukke øynene og late som at alt er helt fint. For det er det ikke. Mine uttalelser om klimaendringene er ikke noe jeg har funnet på. De er i tråd med Høyres politikk som erkjenner at klimaendringer skjer, at menneskelig aktivitet bidrar, og at det er vår plikt å gjøre noe med det. De er basert på vitenskapelig kunnskap og dokumentasjon fra anerkjente fagmiljøer. At noen mener disse fagmiljøene er styrt av korrupte og konspirerende politikere og kriminelle, slik en del på Facebook virker å mene, må jeg la ligge. Men jeg skal ta for meg påstand for påstand om mine påstander i Aaslids innlegg, slik at det blir klart at jeg og Høyre har faktagrunnlaget i orden:

 

Min påstand nr. 1: «..trenden vi har sett de siste årene med mer ekstremvær.» Aaslid skriver: «Usant. Nedbøren er rimelig stabil over ¾ av landarealet. For orkaner, taifuner og sykloner er trenden synkende både for frekvens, styrke og økonomisk skade ift GDP. Jfr IPCCs SREX-rapport. I tillegg har Dr. Pielke analysert hva dataene viser i forhold til SREX: Flomskader i USA har sunket med 75 % siden 1940. Tilsvarende i Norge, med dødeligste flom i 1789. Alarmene i media om flere ekstremværeffekter er gale. Statistikk viser det motsatte. Ekstremvær-dødelighet er sterkt avtagende, både globalt og i Norge.»

 

Hvorfor tar Aaslid feil? Fordi: Det er nemlig en generell økning i ekstremvær verden over. Ikke alle ekstremer øker over alt, men i hovedsak blir været mer og mer krevende for oss. Aaslid underslår også at «ekstremvær» kan bety ulike ting ulike steder i verden. Det er f.eks. ikke ensbetydende med tørke og hetebølger. Forskere har påvist økninger i ekstremnedbør, i tørkeperioder, i hetebølger og i flom. Det går for så vidt frem i forrige IPCC-rapport, men enda mer i forskning fra de senere årene. Her er noen eksempler: Fischer og Knutti skriver i Nature Climate Change i 2017 (min oversettelse): «Intensivering av registrert tung nedbør viser seg nå i mange regioner i verden, noes om bekrefter både teorier og tidlige klimamodeller fra flere årtier tilbake.“ Andre studier viser tilsvarende konklusjoner. Ceccherini et al. viser i tidsskriftet Natural Hazards and Earth System Sciences i 2017 at hetebølger i Afrika har blitt både hyppigere og (mye) mer intense. Begge disse konklusjonene kommer fra målinger, ikke fra modeller – men modellene bekrefter det vi ser, og viser en stadig økning fremover.

 

American Meteorological Society kom forøvrig for bare noen dager siden med sin årlige «state of the climate» for 2017. Denne rapporten baserer seg på forskningsbidrag fra over 500 forskere i 65 land. En av konklusjonene her er at 2017 var blant de topp tre varmeste årene (rett bak 2015 og 2016) vi har registrert siden vi begynte målingene på 1800-tallet. I denne rapporten kan man også finne mange eksempler på økningen i ekstreme værutslag rundt om i verden i fjor. Dette er anbefalt lesestoff for Aaslid og andre som ikke tror på at vi ser flere utslag av dette.

Min påstand nr. 2: «Global oppvarming er et stort problem». Aaslid skriver: Usant, jfr siste hovedrapport, WG1, kap 9, side 769 boks 9.2, som bekrefter at en varmepause inntraff i 1998. Etter dette har det ikke vært signifikant global oppvarming og den kan derfor umulig være et problem. Den seriøse debatten dreier seg om hvorvidt global oppvarming kan bli et problem i framtiden.

 

Hvorfor tar Aaslid feil? Fordi: Det var ingen «pause» i klimaendringene etter 1998. Oppvarmingen av havene, som utgjør 90% av den ekstra energien, fortsatte som aldri før. Havstigningen fortsatte å øke, isbreene fortsatte å smelte, nedbøren fortsatte å endre seg. Senere analyser viser dessuten at til og med temperaturen økte jevnt i den perioden Aaslid nevner. Og i årene etter har vi hatt de varmeste årene noensinne. 2015, 2016 og 2017 er de tre rekordårene, og 2018 er en så lenge på kurs til å havne blant dem. Klimaendringer skjer fra toppen av atmosfæren og til bunnen av havene. Den seriøse debatten dreier seg om hvor store konsekvensene blir fra ALLE disse endringene, og hvordan vi skal møte dette problemet både i dag og i framtiden.

 

Min påstand nr. 2: «...klimaforandringene er en sannsynlig forklaring på sommeren».  Aaslid skriver: «Usant, jfr meteorologisk institutt i Bergen som i media har forklart at juliværet skyldes et naturlig blokkerende høytrykk»

 

Hvorfor tar Aaslid feil? Fordi: Han er her i beste fall upresis. Ja, juliværet skyldes et blokkerende høytrykk, men det ville allikevel ikke vært så varmt og tørt uten klimaendringene. Det sier også Benestad fra meteorologisk institutt, i de samme intervjuene Aaslid refererer til. I tillegg vil antallet blokkerende fenomener også endre seg i takt med klimaendringene, ettersom Arktis varmes raskere enn mildere breddegrader. Her forsøker Aaslid å tåkelegge ting klimaforskere har sagt i hele sommer. Men ja, det er vanskelig å tilskrive én enkelt sommer helt spesifikt de globale klimaendringene. Men - de første analysene av sommeren, fra World Weather Attribution i Oxford (en verdensledende forskningsgruppe) slår fast at (min oversettelse) «vi anslår sannsynligheten for slike høye, og høyere, varmetemperaturer generelt å være mer enn to ganger høyere i dag enn dersom menneskelig aktivitet ikke hadde endret klimaet.

 

Min påstand nr. 3: «Temperaturutviklingen siste 50 år har vist økende temperaturer». Aaslid skriver: «I beste fall upresist, etter 1950 har det kun vært signifikant global oppvarming i årene 1977-98. Det var en tilsvarende varmeperiode i 1930-årene, fulgt av en 35-årig global nedkjøling».

 

Hvorfor tar Aaslid feil? Fordi: Her er det bare å se på tallene fra verdens ledende forskere som følger temperaturen. For eksempel kan man se på på tallene til NASA, NOAA og UK Met Office. Men igjen så forutsetter jo dette at man tror på disse forskningsmiljøene, da. Gjør man ikke det, er det ikke så mye jeg kan gjøre med det dessverre. Da vil jeg fortsatt «ta feil» i Aaslids øyne.

 

Min påstand nr. 4: «På 100 år har global temperatur steget med én grad». Aaslid skriver: «I beste fall upresist, det er blitt ca 0,8 grader varmere siden 1880. Det er nå ca 0,7 grader kaldere enn da Norge ble samlet til ett rike for over 1000 år siden.»

 

Hvorfor tar Aaslid feil? Fordi: De siste årene har vært over én grad varmere enn førindustriell tid. Igjen må jeg henvise til de samme tallene som i svaret over. Ser vi på snittet over lengre tid blir tallet lavere, men det er også noe upresist siden trenden er såpass sterkt økende. De forsiktige (som klimaforskerne f.eks.) pleier å si 0,9 grader; de realistiske sier «én grad» - slik jeg gjorde. Jeg må også legge til at det er interessant at Aaslid her argumenterer for at jeg tar feil fordi «det har blitt 0,8 grader varmere», når han i forrige punkt skrev at det knapt har vært en signifikant økning. Men godt vi kan enes om noe?

 

 

Min påstand nr. 5: «Klimaforskere mener det er omtrent 100 % sannsynlig at dette skyldes menneskelig aktivitet». Aaslid skiver: «Usant. FNs klimapanel mener at mer enn 50 % av oppvarmingen etter 1950 skyldes våre utslipp. Dette er basert på klimamodeller som i beste fall er villedende.»

 

Hvorfor tar Aaslid feil? Fordi: De fleste forskningsrapporter de siste årene som forsøker å tilskrive oppvarmingen til ulike årsaker, sier at nær 100% av oppvarmingen siden 1950 kan tilskrives menneskeskapte utslipp av drivhusgasser og aerosoler. Et eksempel finner vi hos Ribes et al. i Climate Dynamics i 2016, der de konkluderer «i tråd med den siste IPCC-rapporten, ser vi at mesteparten av den observerte oppvarmingen i denne perioden (1951 – 2010; +0.65 K) kan tilskrives antropogene (menneskeskapte) utslipp, med et svært begrenset bidrag fra naturlige utslipp» (min oversettelse). Det finnes en rekke andre artikler som sier det samme, ut fra andre metoder. Disse resultatene regnes som svært robust.


Nyemeninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!