Hvert år reiser mange 10.klasser fra hele landet på klassetur til konsentrasjonsleirer i Polen og Tyskland. Hensikten med turene er strålende. Ungdommene deltar på en reise i holdningsskapende arbeid der temaer som krig, fred, toleranse og menneskerettigheter står høyt på agendaen. Sterke møter med en mørk historie setter tematikken i en kraftfull kontekst.
Det er ikke uvanlig at en slik tur koster rundt 7000 kroner, i tillegg til lommepenger per elev. Ifølge SSB bodde 10,3 prosent av alle barn mellom 0 og 18 år i 2016 i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Det betyr at over 10 prosent av ungdommen som skal delta på klasseturer bor i familier der foreldrene ikke har økonomi til å betale for reisen.
Barnefattigdom: Fattige foreldre koster barna dyrt
De fleste steder finansieres turen gjennom dugnadsarbeid og det skal en solid innsats til for å skaffe til veie så mye penger. Vi bor i «dugnadslandet» Norge og kreativiteten er stor. Det selges toalettpapir, vaskemidler, sokker, julekaker og mye mer for å bidra til turen.
Men, for mange av de barna som bor i familier med svak økonomi er det vanskelig å delta i det organiserte dugnadsarbeidet. De har ikke foreldre som kan forskuttere 3000 kroner for en pall med toalettpapir. De har heller ikke boliger som kan romme sekk på sekk med toalettpapir, eller bil som kan kjøre byen rundt og levere på døra. Dugnad er bra, men ikke alle har ressurser til å delta og de har ikke nødvendigvis dugnadstradisjonen i ryggmargen slik det forventes. 49 prosent av barna som vokser opp i familier med svak økonomi bor i familier med en enslig forsørger. Barn med minoritetsbakgrunn er overrepresentert.
Det er ingen tvil om at en klassetur er en stor opplevelse for ungdommene. På tross av alt det positive med disse turene, ser Norske Kvinners Sanitetsforening nå et behov for å rope et varsku. I samarbeid med Egmont Fonden deler vi hvert år ut millionbeløp som en håndsrekning til barn og unge. Støtten skal hindre at barn i familier med svak økonomi stenges ute fra fellesskapet med jevnaldrende. Totalt har nær 2000 barn mottatt støtte fra oss gjennom denne ordningen. Alle søknader er i samarbeid med hjelpeapparatet som er i kontakt med familien. Vi opplever nå at en økende andel av søknadene vi mottar handler om bistand til å finansiere klasseturer. Her er noen eksempler:
• «Far er ute av bildet, mor er inne til vurdering av uføretrygd, mor har ingen mulighet til å gi sitt barn denne Polenturen uten økonomisk støtte. Det å være ute av det sosiale er en stor belastning for jenta».
• «Mor er eneforsørger på arbeidsavklaringspenger. Far bidrar ikke. Det går ikke an å få til skoletur og konfirmasjon samme år. Gutten må da være igjen på skolen i en annen klasse».
• «Klassen skal på tur til Polen/Tyskland. Barna må betale inn 6000,-. Jenta har greid å selge toalettpapir og fått inn 4300,-. Familien har ikke økonomi til å dekke resten av turen».
Norske Kvinners Sanitetsforening er alvorlig bekymret for at disse turene skaper et klasseskille. Det er problematisk at noen elever i praksis blir ekskludert fra deltagelse på grunn av økonomi. Turene skaper sosial ulikhet og eksklusjon fra fellesskapet. Reisearrangørene reklamerer selv med at i tillegg til det faglige, får elevene minner for livet og knyttes nærmere sammen sosialt. Denne muligheten burde ikke foreldrenes økonomiske situasjon stå i veien for.
Dagsavisen mener: Barnefattigdommen handler om mer enn ferie
Jeg har selv to heldige 15-åringer som har fått deltatt på disse turene, og kan skrive under på at jentene mine har fått minner for livet. Dette er minner som burde komme alle elevene til gode. Det er viktig å sørge for at klasseturer blir reelle klasseturer der alle faktisk kan delta, uavhengig av familiens økonomiske situasjon. Det er et samfunnsansvar og et foreldreansvar vi må ta i fellesskap. Er du mor eller far som sitter i en arrangementskomité for en ny tur, start med det grunnleggende som er å sikre at alle har anledning til å være med.
Hva synes du om prisen på klasseturer? Send ditt debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no (2000-4000 tegn med mellomrom)