Studielån og deltidsjobb er langt vanligere i Norden enn i resten av Europa, og selv om studentene har høyere inntekter, har de også større utgifter. Få norske studenter bor hjemme, men er mer vanlig sørover i Europa. Økt studiestøtte handler ikke om penger til pils, men å dekke grunnleggende utgifter. I storbyene, som Oslo, Trondheim og Bergen, dekker den månedlige utbetalingen knapt til husleie og kollektivtransport.
Tall fra SSB viser at heltidsstudenter som jobber over ti timer i uka også bruker mindre tid på studiene. I praksis betyr dette at hver femte student jobber så mye at det går ut over studiene. Derfor frykter leder for Håkon Randgaard Mikalsen, leder for Norsk studentorganisasjon at «lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får enn evner og ambisjoner». Vi kan være på vei mot et klassedelt utdanningssystem. Det er svært bekymringsfullt.
Snart slår 11 måneders studiestøtte inn for fullt. Det er mager trøst når det maksimale basisbeløpet fra lånekassen kommende studieår er 108.250 kroner. Dersom heltidsstudenten skal være en realitet og studiestøtten skal utgjøre 1,5 G, slik intensjonen var, må beløpet opp til 145.324 kroner.
Til stadighet kommer det utfall fra professorhold om at norske studenter er late og kunnskapsløse. Det er ingen unaturlig slutning at dette henger sammen med at studenter må gjøre en stor innsats utenom studiene for å få økonomien til å gå rundt. Istedenfor å hakke på studentene, burde foreleserne være solidariske med dem og be politikerne legge til rette for et bedre og klasseløst utdanningstilbud til alle.
Rike foreldre skal ikke være avgjørende for forutsetningene om gode studieløp.