Debatt

Kjempebra at du er engasjert

Når man skal planlegge for framtida, er det lurt å høre på ekspertene.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Vi er godt inn i 2019. Det siste året på ti-tallet. Neste gang vi feirer nyttår, går vi også over i et nytt tiår. En enkel og tydelig påminnelse om at framtida alltid rykker nærmere. I 2020-årene kommer alvoret til å sige inn: Enten så klarer vi å løse klimaproblemene, eller så er vi på vei inn i en ulevelig framtid. Det er store ord, men de er dessverre sanne.

AUF har vedtatt at de vil kjempe for en styrt avvikling av oljeindustrien innen 2035. Før regjeringsforhandlingene på Granavolden krevde Unge Venstre og KrFU at den nye plattformen skulle ha bestemmelser om full stans i oljeletingen og nei til alle nye konsesjoner på norsk sokkel. Også Sosialistisk Ungdom, Senterungdommen og Grønn Ungdom krever at det ikke skal åpnes nye felt.

AUF-leder Ina Libak mener grunnen til at man skal høre på ungdom er opplagt: «De ser ofte ting med nye øyne, tar’n helt ut, er ikke skuffa etter nederlag på nederlag. De har trua på at du kan få til alt, og det tror jeg samfunnet trenger mer av». Aller mest trenger vi det i klimapolitikken.

Ungdomspolitikerne får høre at de er naive og at det må være noe galt med skolene her i landet når det står så dårlig til med elementær kunnskap om den norske petroøkonomien. Mari Hasle Einang fra Changemaker – en av flere tusen ungdommer som er med i en internasjonal protestbevegelse – ble møtt med følgende hilsen da hun besøkte olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp): «Først vil jeg bare si at det er kjempebra at du er engasjert». Det neste blir vel at noen sier «du er så søt når du er sint».

Framtidas ledere, de som skal styre et Norge som enten har klart det grønne skiftet, eller som halter seg fram i en ødelagt verden, fortjener at dagens ledere setter i gang en planlagt og styrt omstilling – i stedet for å vente til vi må hive oss rundt i panikk. Norge har klart å omstille seg før. Vi har reist oss etter en verdenskrig, og vi ble en ledende oljenasjon på få år. Det er klart vi kan få det til igjen.

Norsk olje- og gassnæring og deres våpendragere har for vane å slå i bordet med to argumenter når de skal overbevise omgivelsene om at vi bare kan pumpe i vei: Norsk olje er renere å utvinne enn noen annen olje i verden. Og sektoren sysselsetter så mange mennesker at det vil gi norsk økonomi et banesår om disse jobbene forsvant.

Til det første: Ja, det er riktig at snittet på CO2-utslipp per fat olje på verdensbasis er dobbelt så høy som i Norge. Olje fra norsk sokkel slipper ut 63 kg per fat, verdenssnittet er 134 kilo. Men da NRK Brennpunkt boret i tallene, fant de noe interessant: Olje som utvinnes i Midtøsten er enda «renere». De kan skilte med 51 kilo CO2 per fat i snitt. To felt i Saudi-Arabia – Ghawar og Sataniya, som alene står for like mye oljeproduksjon som hele den norske sokkelen – har utslipp på henholdsvis 50 og 30 kilo per fat. I tillegg kommer det helt sentrale poenget at mesteparten av utslippene fra olje og gass ikke kommer i forbindelse med utvinningen av den, men forbrenningen av den. Og der er norsk olje som all annen olje: Et klimaproblem.

Det er ingen tvil om at norsk petroleumsnæring har skapt enormt mange arbeidsplasser. Ifølge Statistisk sentralbyrå er drøyt 60.000 nordmenn sysselsatt i sektoren. I 2016 var 11,5 prosent av disse arbeidstakerne innvandrere. I tillegg kommer de som pendler inn til Norge, men som bor i utlandet. 2016 var et bunnår for andelen utlendinger i denne sektoren. I de to årene fram til 2016 sank andelen utlendinger med først 27, deretter 35 prosent. Ifølge Fellesforbundet er nå hver femte ansatte i skipsverftsindustrien en arbeidsinnvandrer, hovedsakelig fra Øst-Europa. I tillegg kommer alle de som er leid inn via bemanningsbyråer. Der er halvparten utlendinger.

Det er først og fremst utenlandsk arbeidskraft og ikke nordmenn som tar støyten når det går utforbakke i oljesektoren. Det hjelper selvfølgelig ingenting for dem som står uten jobb eller som sliter med en utrygg hverdag, men bransjens ivrige bruk av midlertidig, utenlandsk arbeidskraft betyr at en omstilling ikke er så uoverstigelig og vanskelig for norsk økonomi som man kan få inntrykk av. Når vi i tillegg vet at disse jobbene kommer til å forsvinne uansett dersom verden skal klare å oppfylle Parisavtalen og unngå en oppvarming på over 1,5 grader, er det ganske innlysende at vi ikke har noen tid å miste i arbeidet med å erstatte dem.

Ungdommene som protesterer, som vil ha stans i letingen og slutt på oljebransjens vanvittige skattefordeler, vil gjerne leve på en planet som ikke er ødelagt. Det er et langt bedre argument enn at norsk olje er verdens reneste og at økonomien vår er låst fast til olja.

De som først og fremst skal leve i framtida, er ungdommen. Derfor bør de som bestemmer hvordan den skal bli, lytte til dem.

Mer fra: Debatt