Kultur

Kjedereaksjon

Knapt noen oppfinnelse har hatt så stor betydning for kvinners frihet som sykkelen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Med to hjul under skjørtet og flau bris i flettene, kunne kvinnene på begynnelsen av det 20. århundret erobre hittil ukjent terreng, enten det var låvehøyet på nabogården, slakteren i sentrum eller fabrikkene enda lengre vekk.

Kvinnesaksforkjemperen fra Drammen, Betzy Kjelsberg, var en pioner i Norge og ble omtalt som «Betzy på sykkelen» – ofte ikke positivt ment. Kvinner har alltid hatt ekstra mye motvind på landeveien og fortsatt domineres sporten og hverdagssyklismen av menn. Utvalget av sportsutstyr er magrere for kvinner og du må være født med en overdose testosteron for å sykle i bytrafikken med nødvendig selvtillit.

Dette er reelle problemer, men kanskje er de ikke fullt så utfordrende som for kvinnene i Afghanistan – der risikerer de liv og lemmer bare ved å sette seg på sykkel­­­setet. Desto mer imponerende er det at Afghanistan nå kan stille med et talentfullt, komplett kvinnelig sykkellag, som jevnlig trener sammen og deltar i internasjonale landeveisritt. Initiativtaker er den amerikanske sykkelglade kvinneaktivisten Shannon Galpin. Hun er også produsent av dokumentarfilmen «Afghan Cycles», som handler om disse 20 kvinnene, og som er ventet å bli lansert neste år. I det amerikanske magasinet Bicycling forteller hun om bekymringene og oppturen underveis i treningen og filmingen. Mange av kvinnene kunne ikke sykle da de startet. En ung jente ved navn Mosuma ødela mange filmsekvenser fordi hun sjanglet fram og tilbake i målbevisste gruppa og bremset klossete med føttene. Filmcrewet lo seg skakke og planla hvordan de kunne klippe henne ut. Da Shannon Galpin kom tilbake etter noen måneder, var Mosuma plutselig den sterkeste, raskeste og mest utholdende av dem alle. Nå er målet hennes å bli den første kvinnelige sykkeltreneren i Afghanistan.

Dette er inspirerende nyheter fra et krigsherjet og kvinneundertrykkende land. «Afghan Cycles» ligger an til å bli et av dokumentarhøydepunktene neste år. Men dessverre er det mange glasskår i veibanen (samt en del landminer). Én ting er kvinnenes sikkerhet, noe annet er mangel på finansiering. To store sponsorene har nylig trukket seg. Hvorfor? På grunn av Charlie Hebdo-angrepet i Paris 7. januar i år. De europeiske selskapene vil ikke lenger assosieres med... ja, men hva egentlig? Muslimer? Eller noe kontroversielt, sannsynligvis. Som kvinnelige syklister med sjal under hjelmen. Sånn sett fikk de religiøse ekstremistenes angrep på Muhammed-satirikerne uventede – eller muligens forventede – ringvirkninger: De stakk tjukke kjepper i hjulene på den kvinnelige sykkelrevolusjonen i Afghanistan.

Mer fra: Kultur